Home » Infrastruktur » Infrastrukturen – Norges ryggrad
Infrastruktur

Infrastrukturen – Norges ryggrad

Liv Kari Skudal Hansteen, Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening
Liv Kari Skudal Hansteen, Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening
Liv Kari Skudal Hansteen, Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening. Foto: Foto: Nicolas Tourrenac

Å tenke seg et Norge uten veier, rent vann eller elektrisitet er for mange utenkelig, fordi denne infrastrukturen representerer Norges ryggrad. Det er derfor helt avgjørende at all infrastruktur blir forvaltet og videreutviklet på en fremtidsrettet og bærekraftig måte, slik at den kan bidra til at Norge fortsatt kan være et velfungerende og verdiskapende samfunn.

I 2010 ga Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut den første rapporten om Norges tilstand. Den avdekket et stort vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på sentrale områder innen offentlige bygg og infrastruktur, og påviste store variasjoner mellom de kritiske samfunnsområdene. Tilstanden på flere områder så da ut til å forverres.

Et forfall på 2260 milliarder

I 2015 vurderte RIFs eksperter igjen Norges tilstand og beregnet et totalt vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på svimlende 2 600 milliarder, et ubegripelig stort beløp. Infrastrukturen alene har et beregnet vedlikeholdsetterslep på 2 260 milliarder. I 2020 vil RIF komme ut med sin tredje utgave. Det dessverre ingen grunn til å tro at tilstanden har bedret seg betraktelig. Hovedgrunnen er at det fornyelse og vedlikehold ikke er blitt tilstrekkelig prioritert. I tillegg bidrar urbanisering, sikkerhetskrav til at behovet øker, samtidig som klimaendringer setter fart på forfallet.

Mest kritisk for jernbane, avløpsanlegg og fylkesveier

Til tross for økte midler på flere områder og at veksten i vedlikeholdsetterslepet på riksveier og jernbane har stanset, er behovene fortsatt store.  Mest kritisk er situasjonen fortsatt for jernbanen, avløpsanlegg og fylkesveier. Her er tilstanden så dårlig at funksjonaliteten og påliteligheten er truet. Utskiftingstakten for vannforsyningsanleggene er så lav at den gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann.

Så hva bør vi gjøre? Det økonomiske handlingsrommet i Norge har knapt vært større. Likevel ligger ikke hele løsningen i å bruke mer penger. Her er RIFs råd:

1. Innfør forutsigbar og helhetlig finansiering for alle forvaltningsnivåer

Dette bør gjelde for både planperioden, byggeperioden og driftsperioden. Noen av de offentlige byggherrene har allerede slike finansielle rammebetingelser, men ikke alle. I planleggingen av jernbaneprosjekter er aktiviteten avhengig av årlige budsjetter. Dette skaper en rekke situasjoner hvor prosjekter blir stanset for deretter å igangsettes igjen når ny finansiering er på plass igjen. Dette gjør at planleggingstiden og ikke minst kostnadene øker for disse prosjektene.

2. Bygg fremtidsrettet

For å unngå ad hoc-løsninger og høye kostnader som følge av flom, ras eller sprengt kapasitet, bør det utvikles mer robust infrastruktur. Løsningene må ta høyde for klimaendringer, befolkningsvekst og endret bruk. Det bør også tas i bruk ny teknologi og energiløsninger som gir lave livsløpskostnader. Økt innsats knyttet til forskning, utdanning og innovasjon for å finne bedre løsninger er sentralt. Like viktig vil det være at funnene fra de nye og gode løsningene blir kjent og tas i bruk i alle forvaltningsnivåer.

3. Innfør mer kostnadseffektive prosesser

Det er behov for endringer i hvordan offentlige virksomheter anskaffer og styrer sine prosjekter. For å få mest mulig ut av hver krone som brukes når anlegg skal planlegges, bygges, driftes og vedlikeholdes er det behov for å vektlegge kompetanse i leverandørleddet og ta i bruk nye modeller.

RIF anbefaler innkjøps- og gjennomføringsmetoden “Best Value.” Metoden dokumenterer kostnadsreduksjon i alle ledd fra innkjøp til bygging og gir en raskere utbyggingstakt. Nye Veier har tatt det i bruk og flere byggherrer følger nå etter. I tillegg bør BIM, som er en digital prosess- og bygningsinformasjonsmodell, benyttes i alle offentlige prosjekter for å effektivisere og øke kvaliteten i både bygge- og driftsfasen. Det samme gjelder miljøklassifiseringsverktøy som CEEQUAL, som er metoder for å oppnå bedre miljøgevinster og dermed spare driftskostnader.

Selv om forfallet er stort, er ikke løsningen kun å bruke mer penger. Ved en mer offensiv politikk og leverandørstrategi som setter digitalisering, bærekraft og innovasjon på agendaen, er det mulig å få til for mindre. Kompetanse er nøkkelen til å få dette til. 

Av: Liv Kari Skudal Hansteen, Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening

Next article