Alle er interesserte i en bærekraftig stedsutvikling – men hvordan får man det til? – Vi jobber mye med å dyktiggjøre kommunene slik at de kan ta gode beslutninger for innbyggerne, sier Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund.
– Moderne stedsutvikling må inkludere ordene sosial og klimasmart. Det handler om inkludering, at du tilrettelegger for deltagelse for alle, og å bygge på en måte som tilrettelegger for en klimavennlig hverdag. Å stimulere til naturlige møteplasser og skape omgivelser som styrker trivsel og helse. Plassering av boliger og servicetilbud i forhold til hverandre, kan for eksempel ha stor påvirkning for behovet for transport, og dermed klimagassutslipp. Dessuten er vi opptatt av flerbruk av bygg, sier Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund.
Et eksempel på en slik tankegang, er Ulstein arena i Ulsteinvik, tegnet av Lund+Slaatto arkitekter. Bygget er et samlingssted for sport, aktivitet og bibliotek, og har blitt et nytt møtested for både unge og gamle i byen. Denne typen stedsutvikling handler om hvordan enkeltbygg i større grad kan inkludere stedets befolkning.
Inkluderende arkitektur
Inkluderende arkitektur er et relativt nytt begrep. Norske arkitekters landsforbund, ved Bylivsenteret, har bidratt til å gi innhold til dette begrepet gjennom å arrangere kurs og konferanser, i tillegg til å lage Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling i oppdrag for Helsedirektoratet (2019).
– Det er mye å hente i å tenke samlokalisering, for eksempel av eldreinstitusjoner, studentboliger, skoler og barnehager. Det tette, flerfunksjonelle stedet som er universelt utformet og godt tilrettelagt for gange og sykling, skaper gode rammer for flere aldersgrupper, sier Moneta.
En hjelpende hånd
Ikke alle kommuner har den spesialkompetansen som er nødvendig for å gjennomføre stedsutviklingsprosjekter. Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund er en faglig samarbeidspartner for kommuner som er, eller skal i gang med, prosjekter innen bærekraftig by- og tettstedsutvikling.
– Senterets funksjon er å være en sparringspartner og rådgi kommuner som vil komme videre med prosjekter de har tenkt på. Små kommuner sitter ofte ganske isolert med sine problemstillinger. Vi prøver å gi inspirasjon og trygghet, så de raskere kan bli sikrere i sin rolle og i sine valg, sier Moneta.
Gjennom kampanjen «Hvordan få tak i en kommunearkitekt» gis kommuner tips i hvordan de skal gå fram for å rekruttere arkitekter til kommunale jobber, og også hvordan de best kan organisere dette arbeidet.
– I disse dager er det et ekstra momentum og mulighet for kommuner som ønsker å rekruttere arkitekter. I tillegg jobber vi nå med et nytt kursopplegg i strategisk byledelse for politikere, fagsjefer og kommunaldirektører i norske kommuner, hvor deltagerne i tillegg til kompetanse vil få et nettverk og god erfaringsutveksling. Målet er å øke kompetansen i kommunene, slik at de kan ta gode valg for å få god by- og tettstedutvikling. Det er såpass komplekse prosesser som skal til, at vi tenker en slik kursing er en god investering, sier Moneta.
Av Annicken Vargel, kommunikasjonssjef i NAL