Home » Infrastruktur » Grønn infrastruktur kommer! …men den trenger hjelp
Infrastruktur

Grønn infrastruktur kommer! …men den trenger hjelp

Grønn infrastruktur på Barcode og Bjørvika. Visste du at 50 prosent av takene i dette området har grønne tak? Foto: Illustrasjon: Oslo S Utvikling (OSU) og Leonard Design Architects

Pass opp for grønn infrastruktur. Den kommer! De fleste store byggeprosjekter i norske byer er for tiden illustrert med grønne tak, fasader og andre grønn infrastruktur-elementer. Grønn infrastruktur tar oss med storm.

Grønn infrastruktur (GI) er naturbaserte løsninger som i noen tilfeller kan supplere eller erstatte funksjoner tidligere levert av «grå» infrastruktur, for eksempel overvannshåndtering. Forskjellen er at GI kan samtidig levere et større mangfold av andre tidsaktuelle verdier.

Villere og våtere vær

Klimaet endrer seg. De 20 varmeste årene noen gang registrert har kommet i løpet av de siste 22 årene. Været i fremtiden vil bli villere og våtere. Problemet er at norske byer og infrastruktur i stor er grad bygget for gårsdagens klima. GI kan blant annet avlaste overvannsnettet og redusere «urban heat island effect». Samtidig leverer GI en rekke andre verdier som luftrensing, støydemping, habitat for biologisk mangfold, og ikke minst, muligheter for «biophilic design».

Hva er «biophilic design», og hvorfor er det viktig? Biofili, som betyr kjærlighet for natur, fokuserer på menneskets medfødt tilknytning til natur, genetisk bygget opp gjennom hundretusenvis av år. Med andre ord er vi skapt for å trives med naturen rundt oss. Virkningen av biophilic design er veldokumentert i forskning om «evidence based design».

Økt skjermtid

Mens forståelsen for verdien av naturkontakt øker, endres livsstilen radikalt i takt med tidens høyteknologiske utvikling. I 2018 brukte 57 prosent av norske ungdom tre eller flere timer foran skjermer per dag, I 2011 var tallet 35 prosent. Økt skjermtid går hånd i hånd med stress, angst, depresjon og søvnproblemer. Mer GI og «biophilic design» i nærmiljøet kan motvirke denne negative utviklingen.

Med alle nye utbyggingsprosjekter spekket med GI, kan vi ikke bare lene oss tilbake og glede oss til en grønnere fremtid? Uheldigvis er det ikke så enkelt. Store deler av fremtidens bygg og byområder er allerede bygget. Begrenset kapasitet og usikkerhet om egnethet, prosjektøkonomi og fuktsikkerhet vil stoppe prosjekter som ideelt sett burde bli realisert. Markedskrefter alene vil ikke bringe en blågrønn transformasjon til hele byen. Til det trenges fødselshjelp i form av gode pilotprosjekter, veiledningsmaterialer og økonomiske virkemidler.

Grønne tak og fasader i hovedstaden

Norges hovedstad og Europas grønne hovedstad Oslo har nylig lagt ut på høring en strategi for grønne tak og fasader. Det sittende byrådet har erklært at de skal lage en ambisiøs strategi inspirert av Københavns strategi fra 2012. Strategien legger opp til kunnskapsutvikling i perioden frem til 2025, og deretter en sterkere satsing på gjennomføring mot 2030. Vil den treffe blink? Ligger utviklingen i nye prosjekter allerede foran strategiens ambisjonsnivå?

Mens vi venter på en framtidsrettet og treffende policy i Oslo, kan vi glede oss til mer av det vi allerede ser er i gang, for eksempel Bjørvika-området i Oslo. Her var Oslo tidlig ut med reguleringskrav om grønne tak for Barcode-rekken. Resultatet står bygget nå, og det er god grunn til å tro at det har smittet på følgende utviklingsetapper og mange andre prosjekter her i Norge.

Av: David Brasfield. Chairperson, Norwegian Association for Green Infrastructure

Next article