Grønn infrastruktur for et bedre klima og miljø

For å skape biologisk mangfold bør vi i fremtiden bruke mer vegetasjon i infrastrukturprosjekter. Aller helst bør plantene være stedegne, for å unngå at uønskede arter sprer seg.

Sedummatter, som består av små planter i bergknappfamilien, har blitt mye brukt på grønne tak. Fordelene med grønne tak er mange. Blant annet tar de unna betydelige regnskyll, og bidrar til å fordrøye vannet. Det gjør at områder med grønne tak blir mer motstandsdyktige mot oversvømmelser. I bymiljøer vil de grønne takene også bidra til å regulere temperaturen, og plantene fanger dessuten opp svevestøv, noe som gjør at luftkvaliteten bedres.

– Siden sedummattene gir masse blomster fører det også til et godt biologisk mangfold, siden polinatorer som humler og bier finner mye næring og kan samle honning der, sier Bengt Tovslid som er markedssjef i Bergknapp.

Å bruke mer grønt bidrar med andre ord til å heve nærmiljøkvalitetene på mange måter.

Bengt Tovslid

Markedssjef i Bergknapp

Grønne matter i veiprosjekter

Rundt veier, i rundkjøringer og på midtrabatter blir det ofte brukt gress. Det er er rimelig å anlegge gress på slike steder, men til gjengjeld krever gress mye vedlikehold med jevnlig klipp. Derfor blir gress en dyr investering over tid. Hvis man isteden benytter sedummatter også på slike steder, reduseres vedlikeholdet betydelig.

– Da snakker vi om et vedlikehold som kan gjøres bare én gang i året, og som hovedsakelig betyr gjødsling og kanskje litt luking. I tillegg skaper man jo et mye bedre miljø for innsektene ved bruk av disse mattene, enn det en gressplen uten blomster gjør, forklarer Tovslid.

Sidene av veien kan også benyttes som vannfordrøying, og da er det viktig at sidene er vegetasjonskledd slik at man unngår erosjon.

Matter med stedegen blomstereng

Det er utviklet blomsterengmatter som blomstrer hele sommeren, og er gunstige å legge i skråninger. Vedlikeholdet av slike blomsterengmatter begrenser seg til slått én gang i året, og krever derfor også mye mindre vedlikehold enn en gresskledd skråning. Nå er det også samlet inn frø fra stedegne arter fra ulike steder i landet. Dermed finnes det i dag en egen matte for Midt-Norge og en for Sørøst-Norge. NIBIO Landvik jobber med å kunne tilby flere regionale frøblandinger i nær framtid, slik at man på sikt også kan få en frøblanding tilpasset Vestlandet. Blant artene i blandingene er blåklokke, knoppurt og engtjæreblom, arter som er godt likt av både mennesker og diverse pollinerende insekter som villbier, blomsterfluer og honningbier.

Lyngmatter for å skjule terrenginngrep

En ny type matte med lyng gir nye bruksområder og er spesielt anvendelig for å skjule terrenginngrep, og for å få store bygg til å gli bedre inn i terrenget. I forbindelse med et nytt vannbehandlingsanlegg i Tromsø ble det for eksempel lagt mer enn 5 000 kvadratmeter lyngmatter, og da ble hele anlegget nærmest usynlig. Tilsvarende løsning kan benyttes der anleggsvirksomhet i forbindelse med etablering av vindparker har skadet naturen, eller for å gjøre andre naturinngrep mindre synlige.

Kunnskapsbaserte løsninger

Etter krigen ble det bygd ned mange verdifulle grøntområder i byer og tettsteder, mens trenden de senere år er at byutviklere og arkitekter er mer opptatt av å bringe noe av naturen tilbake til byene, slik at levekårene for innsekter og fugler blir bedre. For å møte denne utviklingen har Bergknapp derfor både ansatt en egen biolog og en sivilingeniør, som er spesialist på overvann. Dette har de gjort for å kunne gi enda bedre råd og foreslå gode, kunnskapsbaserte løsninger.

Av: Tom Backe, [email protected]