Norsk Betongforening har som formål å spre kunnskap om betong og rett bruk av betong, samt å sørge for økt kompetanse i bransjen.
Norsk Betongforening har en rekke komiteer og lokale grupper som arbeider for å fremme innovasjon og utvikling i bransjen, og utarbeider bransjenormer for best practice og kunnskapsformidling. Komiteene og gruppene er bredt sammensatt med eksperter og fagfolk fra alle deler av bransjen, byggherrer, entreprenører, rådgivere, produsenter og fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene.
Nye publikasjoner gir etterspurt veiledning
Det har nylig blitt utgitt flere viktige og etterspurte publikasjoner fra Norsk Betongforening: NB Publikasjon Nr 38 «Fiberarmert betong i bærende konstruksjoner» (mars 2020) og NB Publikasjon Nr. 9 «Betongoverflater ble utgitt» (april 2020) og siste revisjon av NB Publikasjon nr 37 «Lavkarbonbetong» (mai 2020).
Betongoverflater
Beskrivelse og vurdering av eksponerte betongoverflater i byggeprosjekt har vært en kilde til konflikter i byggeprosesser og i mange tilfeller har det vært utfordrende for arkitekt, byggherre, entreprenør og betongprodusent å enes om hva som er tilsiktet overflate på betong. Det har lenge vært behov for et verktøy for vurdering og beskrivelse av synlige betongoverflater. Denne uken utgir Norsk Betongforening NB publikasjon nr 9. «Betongoverflater» og med det finnes det endelig et slikt verktøy. Publikasjonen angir et klassifikasjonssystem der de de ulike klassene setter krav til en målbar overflatekvalitet både til plasstøpt betong og betongelementer.
Fiberarmert betong
Bruken av fiberarmert betong i bærende konstruksjoner øker. Det utvikles internasjonale regelverk og retningslinjer for bruk av fiberarmering, men det er behov for nasjonale anvisninger som gjør fiberarmert betong i bærende konstruksjoner til et enklere og trygt valg. Publikasjon Nr. 38 fyller denne funksjonen.
Bruk av fiber som erstatning for vanlig slakkarmering i betongkonstruksjoner er svært aktuelt på grunn av økende krav til rasjonell utførelse, samt HMS- forhold for jernbindere og mangel på arbeidskraft. Forskning og utvikling de siste åra har gitt ny innsikt i problemer og muligheter knyttet til bruk av fiber som armering i betongkonstruksjoner. For eksempel har fiberarmering i kombinasjon med selvkomprimerende betong i praksis vist seg å gi en bæreevne langt høyere enn tilsvarende konstruksjonselementer i vanlig vibrert betong.
Teknologien har kommet opp på et nivå der fiberarmert betong kan brukes ut over de mer tradisjonelle områdene sprøytebetong og gulv på grunn. Praksis, forsøk og teori tyder på at fiberarmerte konstruksjoner med, og i enkelte tilfeller også uten, vanlig stangarmering kan gi akseptabel sikkerhet av lastbærende konstruksjoner. Formålet med NB Publikasjon nr 38 er å gi retningslinjer som kan sikre en faglig forsvarlig prosjektering, utførelse og kontroll av lastbærende konstruksjoner utført i betong armert med fiber.
Lavkarbonbetong
Bygge- og anleggsbransjen har i dag stort fokus på CO2-utslipp fra betong og det gjøres stadig fremskritt i forhold til fremstilling av betong med lave klimagassutslipp. Norsk Betongforening utga i 2015 publikasjonen NB37 «Lavkarbonbetong». Publikasjonen har blitt en bransjenorm og inneholder et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagsassutslipp fra betong. Bruk av lavkarbonbetong er et godt verktøy for å redusere CO2-utslipp fra betongkonstruksjoner. Det har vært og er svært stor utvikling i betongbransjen med hensyn til å utvikle betongresepter med lavt klimagassavtrykk. Utviklingen har vært så stor at publikasjon NB37 ble utgitt i revidert utgave i 2019 med oppdaterte klasseinndelinger, da de klassene som i 2015 ble ansett som ambisiøse nå er å regne som bransjestandard. Publikasjonen ble revidert på nytt i mai 2020 for å ivareta spørsmålsstilling rundt blant annet sprøytbetong.
Lavkarbonbetong kontra lavkarbonkonstruksjoner. Hvordan unngå å suboptimalisere?
I arbeidet med lavkarbonbetong er fokuset å oppnå lavest mulig utslipp per m3 betong. Det er viktig å merke seg at levetid og konstruksjonens utforming, og dermed totale forbruk av betong, også har stor betydning med hensyn til total miljøbelastning.
En betong med høyere styrke vil ha høyere utslipp per m3. I miljøperspektivet er det derfor viktig at det ikke beskrives høyere fasthet og bestandighetsklasse enn nødvendig. Betong med høyere fasthet vil tillate slankere konstruksjoner. Slanke konstruksjoner kan gi lavere samlet volum betong for konstruksjonen og bidra til lavere totalt utslipp.