Home » Infrastruktur » Er det norske drikkevannet sikret godt nok?
Sponset

Det norske klimaet preges av stadig mer ekstremvær, med økt nedbør, tørketid og endret flommønster. Miljødirektoratet mener at vi må ruste oss for disse endringene i flere sektorer – vann og avløp er en av sektorene som må sørge for god nok beredskap. 

Drikkevannsforskriften setter krav til drikkevannskvaliteten, blant annet på fargetall og hygiene. Klimaendringene har en direkte innvirkning på dette.  

Negativ utvikling

– Fargetallet og turbiditeten i råvannet har økt som en følge av endringene i klimaet, forteller Anthony J. Dinning, som har en doktorgrad i anvendt mikrobiologi og er vannkvalitetsansvarlig hos Sterner AS.

Anthony J. Dinning

Anthony J. Dinning

Vannkvalitetsansvarlig, Sterner AS

Sterner AS har 30 års erfaring med teknologi for rent vann, og har i en årrekke levert anlegg for desinfisering av vann til vannbehandlingsanlegg i flere norske kommuner. Selskapet er positive til at endringene i økende grad blir tatt på alvor hos vannbehandlingsanlegg landet rundt, og har også selv oppbemannet kompetansen på vannkvalitet.

Klimaendringene må tas med i beregningene

Nasjonale mål for vann og helse, som stiller krav til både vann- og avløpssektoren, er tydelige på at klimaendringene må tas med i risiko- og sårbarhetsanalysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap.

– Den økende nedbørsmengden vil føre med seg partikler fra jord, næringssalter, organisk materiale og sykdomsfremkallende mikroorganismer til råvannskildene. Dette påvirker vannet i form av grums og misfarging, men også i større alvorlighetsgrad som algevekst og giftige cyanobakterier, forteller Dinning.

Vannkvalitetsekspertens melding er krystallklar: «For å hindre utbrudd av sykdom fra drikkevannet, må vi være forberedt på hva endringene i klimaet gjør med drikkevannet vårt, ved å sørge for at drikkevannsanleggene våre er robuste nok til å levere trygt vann i fremtiden»

Stadig økt fokus på hygieniske barrierer

Dagens forskrift setter krav til tilstrekkelige hygieniske barrierer, som skal sørge for kvaliteten på drikkevannet som går ut til befolkningen.  

Jan Munkvold, markedssjef for drikkevann og avløp i Sterner AS forteller at det er en tydelig trend at flere og flere kommuner forsikrer seg om at de hygieniske barrierene er på plass, for å sikre seg mot klimaendringene.Det er fatalt om skadelige bakterier kommer ut på drikkevannsnettet til innbyggerne.

Det er fatalt om skadelige bakterier kommer ut på drikkevannsnettet til innbyggerne.

– Vi opplever at stadig flere kommuner tar dette med høyeste alvorlighet. Det er fatalt om skadelige bakterier kommer ut på drikkevannsnettet til innbyggerne, og nyere historie har nok sørget for at mange har fått øynene opp for risikoen, sier han. 

Videre påpeker Munkvold at det kanskje er på tide å se på risiko for barrierebrudd ute på nettet og vurdere muligheter for sekundærdesinfisering av større vannvolumer som for eksempel høydebasseng.

Desinfisering og fargefjerning helt uten kjemikalier

Sterner AS har utviklet AquaZone-prosessen, hvor fargefjerning og desinfisering foregår helt uten tilsetning av kjemikalier, og gir lavt utslipp av klimagasser. Prosessen består av grundig vannrensing og desinfeksjon. Resultatet er rent vann som er trygt å drikke.

Gode erfaringer

– Vi har utelukkende gode erfaringer med AquaZone-prosessen. Vi har hatt flere vellykkede prosjekter, og kan med trygghet fastslå at metoden ikke bare leverer vann av svært høy kvalitet, men prosessen er i tillegg driftssikker, klimavennlig og har lang levetid, sier Munkvold og fortsetter: 

– Det neste prosjektet med denne prosessen vi nå skal levere, er til Vatne VBA i Ålesund.

AquaZone-prosessen går ut på at vannet først desinfiseres med ozon, som i tillegg til å desinfisere også deler opp det organiske innholdet. I neste trinn renses vannet i et biologisk filter, som også fanger opp forbindelser som kan gi dårlig smak. Til slutt, før vannet sendes ut på ledningsnettet, desinfiseres det med UV-lys.

AquaZone er en effektiv prosess uten kjemikalier, med lav slamproduksjon som kan slippes rett ut i naturen.

Nesta artikkel