Home » Infrastruktur » En stille revolusjon i norske fjorder
Infrastruktur

En stille revolusjon i norske fjorder

elferje
elferje
Lavutslippsferje: Slik vil den nye hydrogen- ferjens utseende bli. Illustrasjon: Norled /LMG Marin

Det pågår en stille revolusjon i norske fjorder. Snart er bråkete og skitne dieselferjer helt borte. I løpet av få år vil miljøvennlige gass- og elektriske ferjer dominere. Snart kommer også verdens første hydrogenferje. Da er nullutslipp i ferjesektoren og et historisk grønt vendepunkt et faktum.

– Dette er suksesshistorie. Det startet med verdens første gassferje «Glutra» i 2000. I 2015 kom verdens første elferje «Amper». Begge har revolusjonert ferjedriften – og har bidratt på en viktig måte til det grønne skiftet i norsk og internasjonal skipsfart. Med hydrogenferjen er det teknisk mulig med 100 prosent nullutslipp i den norske ferjesektoren. Vi har vist at vi får til å utvikle teknologi for bruk av nye energibærere og dra teknologien fra pilot til bruk og marked, sier avdelingsdirektør Edvard Thonstad Sandvik i Statens vegvesen.

avatar

Edvard Thonstad Sandvik

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Vegvesenet skal gjennom sin rolle i ferjesektoren bidra til at også den delen av transportsystemet er sikkert, fremmer verdiskapning på kysten og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Påvirker gjennom innkjøpspolicy

Siden «Glutra» ble satt i drift på Romsdalsfjorden i 2000 er det 150 LNG-fartøy i drift på verdensbasis, med ytterligere 138 under bygging.

Elferja «Amper», som ble satt i drift på Sognefjorden i 2015 og vil i løpet av tiden fram til 2022 få selskap av 70-80 ferjer med batterier om bord. Eldrift er blitt billigere i bruk enn dieselmaskiner. Internasjonalt vil det i løpet av 2019 være 250 kommersielle fartøy med batteri om bord, minst 100 av disse er ferjer og passasjerbåter.

Den kommende hydrogenferjen er tenkt å gi mulighet for nullutslippsløsninger for ferjedrift over lengre strekninger enn batteriferjene har rekkevidde for eller der det ikke er tilstrekkelig tilgang på strøm.

– Dette er muliggjort gjennom at vi i Statens vegvesen har brukt vår innkjøpsmakt. Utviklingskontrakten for hydrogenferja er tilsvarende kontraktsform som muliggjorde «Amper». Her har hele næringen bidratt til å løfte ferjesektoren gjennom å bidra til å utvikle og implementere ny teknologi som styrker ferjetilbudet, bedrer fremkommeligheten og er mer miljøvennlig. Her har alle – politikere, innkjøpere, myndigheter, ferjeselskap og leverandørindustri – dratt i samme retning, sier Sandvik.

Nullutslipp i ferjesektoren kan gi en utslippsreduksjon på 600.000 tonn CO2 hvert år.

Bakteppet er en vedvarende faglig og politisk vilje. Alle ferjestrekninger der dette er mulig skal elektrifiseres innen 2030. På de andre skal annen lav- eller nullutslippsteknologi benyttes.

– Det har også vært et mål at Vegvesenet gjennom sine innkjøp på ferjesektoren skal bidra til å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende innen lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten, sier Sandvik.  

Elferja «Amper», som ble satt i drift på Sognefjorden i 2015, har og får selskap av over 70 norske ferjer med batterier om bord. Eldrift er blitt billigere i bruk enn dieselmaskiner. Internasjonalt vil det i løpet av 2019 være 250 kommersielle fartøy med batteri om bord, minst 100 av disse er ferjer og passasjerbåter.

Den kommende hydrogenferjen er tenkt å gi mulighet for nullutslippsløsninger for ferjedrift over lengre strekninger enn batteriferjene har rekkevidde for, eller der det ikke er tilstrekkelig tilgang på strøm.

– Dette er muliggjort gjennom at vi i Statens vegvesen har brukt vår innkjøpsmakt. Utviklingskontrakten for hydrogenferja er tilsvarende kontraktsform som muliggjorde «Amper». Her har hele næringen bidratt til å løfte hele ferjesektoren gjennom å bidra til å utvikle og implementere ny teknologi som styrker ferjetilbudet, bedrer fremkommeligheten og er mer miljøvennlig. Her har alle – politiske ambisjoner, innkjøpere, myndigheter, ferjeselskap og leverandørindustri – dratt i samme retning, sier Sandvik.

Nullutslipp i ferjesektoren kan gi en utslippsreduksjon på 600 000 tonn CO2 hvert år.

Bakteppet er en vedvarende faglig og politisk vilje. Alle ferjestrekninger der dette er mulig skal elektrifiseres innen 2030. På de andre skal annen lav- eller nullutslippsteknologi benyttes.

– Det har også vært et mål at Vegvesenet gjennom sine innkjøp på ferjesektoren skal bidra til å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende innen lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten, sier Sandvik. 


Blir erstattet: Ferja «Hjelmeland» på rv. 17-sambandet vil bli erstattet av den nye hydrogenferjen. Foto: Helge Stikbakke

Verdens første

Statens vegvesen ga i januar 2019 rederiet Norled AS kontrakten med å utvikle, bygge og drifte en hydrogen-elektrisk ferje hvor minimum 50 prosent av energibehovet dekkes av hydrogen. 

– I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift. Ferja skal også kunne drives helelektrisk med lading fra kai, slik at rutetilbudet kan opprettholdes selv om det skulle oppstå utfordringer med hydrogendriften, sier prosjektleder Camilla Henni Røhme i Vegvesenet.

Ferja skal gå på riksveg 13-sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland frå 2021. Ferja vil ha god kapasitet – og kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.

Ferja skal gå på Hjelmelandssambandet i 10 år – og kravene i kontrakten vil redusere CO2-utslippene med over 4.000 tonn/år i forhold  til i dag.

avatar

Camilla Henni Røhme

Prosjektleder i Vegvesenet

Ferja skal gå på riksveg 13-sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland frå 2021. Ferja vil ha god kapasitet – og kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.

Ferja skal gå på riksveg 13-sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland frå 2021. Ferja vil ha god kapasitet – og kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.

I verdenstoppen

– Utviklingskontrakten for hydrogen-elektrisk ferje er teknologiutvikling i verdensklasse. Verden ser nå til Norge. Overføringsverdien kan være stor til andre deler av sjøfarten som trenger lengre rekkevidde enn elektrisk drift alene kan gi, som for eksempel hurtigbåter og annen kystnær transport. Teknologien bør også være aktuell for cruicefart, offshore og godstransport, sier Røhme. 

Norge er allerede verdensledende på null- og lavutslippsteknologi. Norske aktører har nå et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden.

Mange dyktige aktører har vært med på å bygge grunnmuren – i form av utvikling av regelverk, teknologi og næring – for dette historiske vendepunktet. Rederier, maritim leverandørindustri, klasseselskaper, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært sentrale bidragsytere i å sette sammen mye av det siste innen innovativ, klimavennlig og fremtidsrettet maritim teknologi.

Fakta

Av: Kjell Bjørn Vinje

Next article