Home » Industri 4.0 » Feber eller eufori? Hva er den digitale diagnosen for nasjonen Norge?
digitalisering

Feber eller eufori? Hva er den digitale diagnosen for nasjonen Norge?

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup og styreleder i DigitalNorway Walter Qvam
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup og styreleder i DigitalNorway Walter Qvam
Foto: Ole Christian Bøe

Hva skal Norge gjøre for å opprettholde velferden, og hvordan beholder vi forspranget vi har i flere næringer når verden tar eksponentielle skritt mot en framtid vi aner lite om? Vi stilte spørsmålet til nyutnevnt digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, og styreleder i DigitalNorway, Walter Qvam.

Både Astrup og Qvam er skjønt enige om at vi har et godt utgangspunkt. Ikke minst er den digitale infrastrukturen på plass. Da regjeringen tiltrådte i 2013 hadde 63 prosent av husstandene i Norge tilgang på 100 Mbit/s nettkapasitet. I 2018 er tallet 82 prosent av husstandene. 4G dekningen er på nær 100 prosent av husstandene. Nå står utrullingen av 5G for tur. En teknologi som vil være en bærebjelke for teknologier som muliggjør autonom transport, automatisering av havbruksnæringen og alle typer sensorstyrt samhandling. Ja, kort sagt alle former for sentralisert teknologi som krever sanntidsoverføring av informasjon.

– 5G blir viktig. Se bare for deg hva det vil kunne bety for oppdrettsnæringen å kunne kommunisere direkte med veitrafikksentralen for å synkronisere slaktetidspunktet ute i havet med optimale veiforhold for transport til markedet. Og det er bare ett eksempel på hva 5G-nettet kan brukes til. Som politiker skal jeg ikke legge begrensinger, men åpne for muligheter. Utrullingen av 5G-nettet gir nettopp det – enorme muligheter. Historien viser at det vi ennå ikke har tenkt på, kan bli det mest avgjørende for fremtiden vår, sier Astrup. 

To sterke drivere

Andre faktorer som gir grunn til optimisme er ifølge Astrup og Qvam at næringslivet er vant til og villig til å omstille seg. Mange av våre industrier er verdensledende innenfor sine segmenter. Men det kan fort bli historie hvis vi ikke følger med i timen. Skal vi ha noe å leve av i fremtiden, må vi være skjerpet og på hugget. Den som blir hektet av nå risikerer å havne i bakevja til evig tid.

– Det ligger spesielt to drivere bak vårt gode utgangspunkt. For det første har vi et høyt kostnadsnivå. Det har tvunget oss til å tenke kvalitet i alle verdikjedens ledd, som igjen har gjort oss omstillingsdyktige og villige til å ta i bruk ny teknologi. For det andre har vi en ytterst fremoverlent offentlig sektor som lenge har grepet digitale muligheter med begge hender, og skapt tjenester som resten av verden er misunnelige på, sier Astrup.

Den norske modellen

Som eksempel trekker Astrup fram USA, et land som har IT-selskaper i verdenstoppen. Men hvis man snur seg mot landets offentlige sektor, er det tydelig at Norge har kommet lenger på mange områder. Altinn er for eksempel en forenklende løsning som sparer næringslivet for store summer hvert eneste år. Som privat bruker tenker man kanskje ikke på hvilken betydning Altinn har. Men hvis man åpner panseret og ser på hva som ligger bak plattformen, blir man imidlertid oppmerksom på det som er vanskelig å få til. Nemlig tillitsfull deling av data mellom borgerne, offentlige etater, næringslivet og finansforetak.

Noen kommer helt sikkert til å løpe foran oss, men om vi ikke er best på utnyttelsen av kunstig intelligens innenfor områder som fiskeoppdrett, undervannsinstallasjoner for utvinning av olje, elektriske ferger og autonome fartøyer til havs om ti år, har vi all grunn til å trekke nisselua over ørene og skamme oss.

Walter Qvam, styreleder i DigitalNorway

– Det er viktig at kunnskap, teknologi og erfaring deles på tvers av ulike barrierer – og mellom siloer -i et lite land som Norge. Vi har en så flat struktur at de beste løsningene må oppnås gjennom horisontal samhandling og gjenbruk av erfaring. Dette er kanskje vårt største komparative fortrinn. Ta for eksempel bilbransjen som med hell pusher elektriske kjøretøy, men i liten grad makter å krysse intelligente biler med stadig smartere byer. For å lykkes med autonome kjøretøy er nøkkelen intelligente styringssystemer. Et område vi er verdensledende på. Se bare hvordan vi styrer offshoreflåten og de moderne dypvanns, oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Om vi skal få til noe på tvers av næringer som disse, tror jeg ikke det er nok å oppfordre til samarbeid. Det er helt avgjørende med overordnede grep. La oss for eksempel bestemme oss for å lage en industriklynge i Oslo – gjerne bestående av de ovennevnte – og bygge opp kompetanse på styringssystemer for den «smarte byen». En klynge som akkumulerer kunnskap fra mange grener og skaper teknologi vi siden kan eksportere. Den type grep har jeg tro på, sier Qvam. 

Minister of disruption

På sin reise til Silicon Valley introduserte Astrup seg litt spøkefullt som «Minister of disruption». For det er nemlig dit Norge må. Vi har kommet langt med å gjøre analoge prosesser digitale. Neste skritt er å løse oppgavene vi står overfor på nye måter med helt nye verktøy.

– I Norge har vi vært gode på skrittvis utviklingen. Vi har kommet langt med å bruke ny teknologi til å løse oppgavene våre på stadig bedre måter. Men hva skjer når vi kan bruke teknologien til å løse oppgavene våre på helt nye måter? Jeg tror teknologier som IoT og kunstig intelligens kan øke verdiskapningen i næringslivet og omstille måten vi leverer offentlige tjenester på hvis vi evner å ta teknologiene i bruk. Potensialet er enormt, men for å få det til må vi gjøre et sprang som krever nytenkning, strategi og styring. Et av de første initiativene jeg tok som digitaliseringsminister var å sette i gang arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens, sier Astrup.

– Det er veldig få eksperter på kunstig intelligens i verden. Tyngden av dem er i USA og Kina. Noen er spredt rundt om i Europa og noen ytterst få befinner seg i Norge. Skal vi henge med kan vi ikke konkurrere om å bli best på kunstig intelligens, vi må vi ta teknologien i bruk på de områdene hvor vi allerede er sterke, hvor vi har potensial til å bli best, sier Qvam.

De flinkeste vinner

De to møttes på Lerchendalkonferansen i Trondheim nylig – byen der SINTEF og NTNU  har dannet «Norwegian Open AI Lab» for å bygge et nasjonalt kraftsenter for kunstig intelligens sammen med Telenor, Equinor, DnB, Kongsberg og DNV GL. Målet var å øke kvaliteten og kapasiteten på forskning, utdanning og innovasjon innen fagfeltet. Begge tror vi står på startstreken til en rekke kappløp.

– Tendensen ser vi allerede. Noen få aktører på enkeltområder sikrer seg enorm dominans over store markeder på kort tid gjennom ny teknologi og overraskende bruk av eksisterende. Noen kommer helt sikkert til å løpe foran oss, men om vi ikke er best på utnyttelsen av kunstig intelligens innenfor områder som fiskeoppdrett, undervannsinstallasjoner for utvinning av olje, elektriske ferger og autonome fartøyer til havs om ti år, har vi all grunn til å trekke nisselua over ørene og skamme oss, avslutter Qvam.

Av Morten Iversen, [email protected]

Next article