Home » Industri 4.0 » Askeladdens jakt på udetonerte materialbomber
sirkulærøkonomi

Askeladdens jakt på udetonerte materialbomber

Figur av gjennvinningsøkonomi
Figur av gjennvinningsøkonomi
Problemløsning i en gjenvinningsøkonomi. Systemdesign for en sirkulær økonomi. Foto: Circular Norway
avatar

Cathrine Barth

Leder strategi og medstifter, Circular Norway

Sirkulærøkonomien er verdens eldste verdisystem. Kretsløpstenkning er i ferd med å bli retningen for det neste århundrets økonomi, og er nødvendig for å lede oss til lavkarbonsamfunnet. 

Vi ser nye sirkulære forretningsmodeller vinne terreng og at muliggjørende teknologier for å følge materialreiser rulles ut i hurtigtakt. Det er spennende tider i vente for sirkulærøkonomien.

Norsk nasjonal strategi på vei

Det neste århundret vil preges av sirkulærøkonomi og kunstig intelligens, forklarte Jyrki Katainen, EU-kommisjonens visepresident for arbeid, vekst, investering og konkurransekraft.

På første rad satt en rekke av Norges statssekretærer som var på studietur i Brussel for å lære hvordan EU har drevet omstilling til sirkulærøkonomi helt siden tidsskillet for «Closing The Loop»-direktivet ble vedtatt 2015. I løpet av året skal Norge få en egen nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og myndighetene klargjør seg til et bredt samarbeid på tvers av sektorer for å få til en koordinert omstilling.

Sirkulærøkonomiens inntog svarer på en rekke av våre større samfunnsutfordringer, i hovedsak handler det om sårbarheten i globale systemer og handelsallianser som er mer utsatt enn tidligere, leverandørkjedene ser at knapphet på råstoff, og råvarer vil drive prisene i været i løpet av få år. Avgjørende er det at sirkulærøkonomien også omfavner løsninger i et komplekst klimabilde.

Verdikjedene er overfylte av verdifulle materialer som i snitt brukes kun én gang. Sverige mister nær 60 milliarder kroner ut av den nasjonaløkonomien, hvor fem av de største materialklassene blir borte. Forbruksøkonomien og gammeldagse designprinsipper og bilvrakingssystem gjør at bilparken i Europa har en beholdning på rundt 60 tonn gull, som mest trolig vil gå tapt for alltid i et deponi eller ved at det brennes opp. Samtidig krever forbruket av smartelektronikk at verdifulle råstoffer som forsyner smart-telefoner for vårt digitale sosiale liv, kommer fra gruver og områder som finansierer krigføring og destruerer samfunn. Barnesoldater og barnearbeidere i gruver er direkte knyttet til vårt eget forbruk av for eksempel mineralet kobolt. Det blå stoffet er en av byggesteinene i moderne elektronikk. Forbruket øker, og verden tømmes i hurtigtakt for slike stoffer fra berggrunnen. Løsningen handler ikke om å utvinne stadig flere nye gruver, men å begynne å lete, og hente tilbake materialer som allerede finnes i dagens forurensende verdikjeder.

Sirkulærøkonomi tar utgangspunkt i et sammenvevd dynamisk system, som sier noe om at det ikke er en begynnelse eller et sluttpunkt for en vare eller et produkt. Når en vare er utbrukt og har gjort nytten sin, blir materialet med videre i nye sykluser og skaper nytte for andre brukere, et annet sted i materialreisen.

Sirkulære forretningsmodeller; mer for fler 

Å gå fra å selge flest mulig varer, til å tilby en tjeneste hvor varen holdes med bruksverdi så lenge som overhodet mulig, utfordrer den forbruksbaserte lineærøkonomien. Dypest sett må også aktører som står fast i lineærøkonomien levere på at vår nasjonaløkonomi i dag er satt opp for at vekst knytter seg tett opp til økt forbruk.

Å skape økonomisk vekst, samtidig som mennesker og samfunn bidrar til lavere ressursavtrykk, vil være avgjørende for å nå Parisavtalens klimamål. Det er gjennom sirkulærøkonomiens praktiske tilnærming til «å få mer ut av mindre», som gjør at svært mange forretningsaktører omfavner og tester på nye sirkulærøkonomiske forretningsmodeller – og sikter på å ta markedsposisjon og levere løsninger til kunder som vil foretrekke og etterspørre sirkulære løsninger.

Sirkulære forretningsmodeller kjennetegnes ved for eksempel lukkede panteløsninger, ombruk, merbruk, industrielle og urbane symbioser (samspill og synergier i leverandørkjedene), innsamlingstjenester, produkter som tilbys som tjenester, innlåsing av kundeforholdet, lokale kretsløp, modularitet, reparerbarhet og ikke minst personalisering, gjør materialbruken langt mer effektiv, enn å tilby produkter som kunden må kjøpe, bruke opp, og hvor produktreisen ender i et søppelspann.

7 nøkkelelementer i en sirkulær økonomi

1. Design for fremtiden. Iverksett sirkulære designprinsipper. I produktutvikling – ta med et helt systemperspektiv gjennom designprosessen for å ta i bruk riktig type materiale som gir et produkt et langt liv og som etter produktets levetid, kan tas fra hverandre og omdannes til råstoff og bli med i leverandørkjedene i nye produkt-kretsløp.

2. Inkorporer digital teknologi. Kartlegg og optimaliser ressursene som er i bruk, og styrk koblingen mellom aktører i leverandørkjeden gjennom digitale online plattformer og teknologier. Kan du 3D-printe et produkt med gjenvunne råstoffer? Kan du merke materialer og knytte materialreisen sammen gjennom Blockchain? Kan du tilby et produkt en digital tjenesteplattform? Kan du bruke kunstig intelligens for å få en helhetlig og rik sammenheng mellom materialavtrykk og bruk av produkt?

3. Inkorporer og ta vare på og reparer det som allerede er laget. Tilby program for vedlikehold, oppgradering og reparasjoner. Å maksimere et produkt nytte gjennom hele levetid, og attpåtil tilby et nytt liv i et brukt marked gjennom innsamlingstjenester eller panteordninger.

4. Revurder hele forretningsmodellen. Vurder mulighetsrommet for å skape større verdi og se hvordan skape helhetlig verdi gjennom forretningsmodellene. Disse bygger ofte opp til flere ulike kontaktpunkter mellom produkt og tjenesteløsning.

5. Bruk avfall som ressurs. Bruk materialstrømmer fra avfall som ressurs for en ny anvendelse av materialene. Sett igang prosesser som leter, finner og henter ut materialer fra materialene og fører de tilbake for ombruk og materialgjenvinning.

6. Prioriter alltid fornybare ressurser og gjenvunnede råstoffer. Ingen får til alt samtidig, men der du kan velge skal nettopp fornybare, gjenvunnede, ikke-giftige råstoff bli brukt som material og energi på en effektiv måte.

7. Team opp og skap samarbeid med andre aktører i din verdikjede og i ditt marked. Skap felles verdier ved å dele på materialer og avfallsstrømmen, slik at samspillet blir til nye kretsløp. Jobb sammen både gjennom verdikjeden, men også innen egen organisasjon – og la også offentlig sektor få delta ved å øke transparens og skape mer verdi for flere. Og samtidig bruke færre ressurser for å løse riktig behov.

Av Cathrine Barth, daglig leder Circular Norway

Nesta artikkel