Home » Fremtidens industri » Å møte paradigmeskifter – sammen og offensivt
Fremtidens industri

Å møte paradigmeskifter – sammen og offensivt

Foto: Getty Images
avatar

Walter Qvam

Styreleder, DigitalNorway/SINTEF

Vi har i vår nasjonale historie flere ganger opplevd store endringer i hele vårt samfunns- og næringsliv. Vi har lært at hvis vi som lite land møter disse sammen og offensivt, kan vi oppnå fantastiske resultater. De endringer som digitalisering bringer med seg er en slik stor endring. Det er tid for å tenke sektorovergripende, deling, dugnad, offentlig-privat samarbeid – og ikke minst handling.

For fire år siden, under NHO´s årskonferanse i 2015, fikk undertegnede det ærefulle oppdraget å holde middagstalen. Jeg var da konsernsjef i KONGSBERG, og vi hadde nettopp rundet av 200-års jubileet for konsernet. Å se tilbake på 200 år med sammenhengende industrihistorie er få virksomheter forunt. Det som kanskje var den viktigste erkjennelsen var hvor mange ganger produkter, markeder og til og med hele forretningsområder hadde oppstått, vokst seg viktige, for så etterhvert å forsvinne helt. Vi er vel, alle som én, tilbøyelige til å tenke på fremtiden som en forlengelse av dagen i dag, men fra tid til annen oppstår svært omfattende endringer som forandrer selve fundamentet for virksomhetene. Vi så at når KONGSBERG møtte slike fundamentale endringer offensivt, ble grunnlaget for ny vekst skapt.

«Norge 6.0»

Disse refleksjonene var bakteppet, da jeg under NHO-middagen lanserte tanken om at vi er på vei inn i et nytt paradigmeskifte. Vi kalte det «Norge, versjon seks – eller Norge 6.0», rett og slett fordi vi mente at det ville være like gjennomgripende som fem andre fundamentale endringer i vår historie: Samlingen av landet i år 872, Grunnloven i 1814 og Unionsoppløsningen i 1905, etterkrigstidens industrialisering, og starten på oljealderen. Ingen av disse store skiftene kom av seg selv, men var drevet frem av nordmenn med visjoner, vilje og evne til å gjennomføre. Den gang, som nå, dreide det seg om å samle seg om noen sentrale og konkrete beslutninger og sette krefter og ikke bare ord bak dem.

I dag er det nesten utrolig å tenke på at begrepet digitalisering var totalt fraværende i norsk samfunnsdebatt, mediedekning og i de aller fleste næringslivskretser, for bare fire år siden. Mye har skjedd siden 2015:

  • I KONGSBERG tok vi initiativet til en dugnad som ledet til etableringen av Toppindustrisenteret, DigitalNorway. Dette er et non-profit selskap eid av 15 store og ledende norske bedrifter, med formål å akselerere digitaliseringen, spesielt i SMB-segmentet, gjennom kunnskaps- og erfaringsdeling mellom selskaper og bransjer.
  • Svært mange av de store konsernene er nå godt i gang med sine digitaliseringsstrategier, konkrete tiltak, piloter og kunnskapsoppbygging.
  • Flere har etablert egne organisasjoner med spesifikke målsettinger, som Sintef Digital, Kongsberg Digital, DNV GL Digital Solutions, Aker Cognite og mange flere.
  • Vipps ble etablert, og DNB, Schibsted, Telenor og andre tester ut løsninger og nye forretningsmodeller i høyt tempo.
  • Telenor tok initiativet til å bygge opp en AI lab sammen med NTNU og SINTEF, og har invitert andre konsern med på en dugnad for kunstig intelligens.
  • Olje- og gassnæringen satte en felles bransjeambisjon for digitalisering gjennom Konkraft-utvalget.
  • Kraftbransjen besluttet å etablere en felles informasjonsmodell for nettselskapene.
  • Vi opplever en formidabel fremvekst av nye start-ups og inkubatorer, økt såkornsfinansiering, samt flere som deltar med finansiering i skaleringen av nye bedrifter.
  • Regjeringen har fått utarbeidet en meget viktig Digital21-rapport med konkrete anbefalinger.
  • Og nylig ble vår første digitaliseringsminister utnevnt.

Listen er mye lenger – det har, med andre ord, vært en enorm mobilisering i disse årene, og det lover veldig godt.

Selv om det er en kraftig opptrapping innen forskning, kompetansebygging, digitaliseringsinitiativer og nye bedrifter, står allikevel det meste foran oss. Det er vel egentlig nå det virkelige arbeidet begynner, og vi trenger å ta i bruk det vi har lært fra de forrige paradigmeskiftene. Vi må samle oss om å velge de viktigste områdene for nasjonen, og sette private og offentlige krefter bak dette. Digital21-anbefalingene er tydelige, og myndighetene har sin del av ansvaret for å sette i verk tiltak som best muliggjør transformasjonen. For oss i Norge er dette på mange måter den perfekte storm. Enhver storm bærer med seg muligheter for de som klarer å samle seg og være offensive. Vi kan bruke denne stormen til å skape den neste generasjonen av velstandssamfunnet vårt.

Av Walter Qvam, styreleder DigitalNorway/SINTEF

Neste artikkel