Home » Generasjon plast » Mannen som ville at hele Norge skulle brøle
Generasjon plast

Mannen som ville at hele Norge skulle brøle

Even Nord Rydningen
Even Nord Rydningen
Foto: Calle Huth

Du fikk sikkert med deg Klimabrølet, men hva er det som ligger bak en slik aksjon og hvordan er det mulig å skape en så bred mobilisering? Vi møtte klimabrølets far.

– Brøling har opp gjennom historien gitt arbeidere rettigheter, kvinner rettigheter, og satt slaver fri. Det er klart at brøling er viktig i klimakampen, smiler Even Nord Rydningen som var initiativtakeren til Klimabrølet i slutten av august.

36-åringen fra Oslo er utdannet sosialantropolog med spesialområde Midt-Østen, har vært på feltarbeid i Syria, snakker arabisk og jobber i dag som seniorrådgiver for asylsaker i UDI. Tidligere har han tatt initiativ til flere miljøaksjoner, spesielt knyttet til matsvinn:

– Sammen med en kompis dro jeg i gang «Matgildet mot hungersnød». Vi fikk vi kokker og frivillige til å lage og servere de deiligste retter basert på kassert mat, og samtidig samlet vi inn penger til gode matprosjekter. Jeg har også syklet Norge på langs, og utelukkende spist kastet mat underveis. Dette ble det dokumentarfilm av. Jeg er glad i å angripe alvorlige samfunnsproblemer med humor, kreativitet og en god dose kjærlighet, noe alle kan samles om, fortsetter han.

Den tause majoriteten skal brøle

Even og tre andre ildsjeler i det som har blitt til Foreningen Klimabrølet, opplevde at engasjementet for klimasaken i befolkningen var mye større enn hva som kom til syne i media og i relativt små miljømarkeringer.

– Vi ville aktivere og synliggjøre den tause majoriteten, for engasjementet deres er avgjørende. Klimakampen er vår tids ultimate kamp for trygghet, rettferdighet og velferd. Hvis vi ikke klarer å begrense global oppheting til halvannen grad, kan vi stå overfor et katastrofescenario med ukontrollerbare flyktningstrømmer, tillitssystemer som slår sprekker, finansmarkeder som bryter sammen, og umistelige naturverdier går tapt. Det haster med langt tøffere klima- og miljøtiltak, forklarer Even.

Startet i det små

Tidlig i januar startet ballen å rulle da han, ved hjelp av Facebook, søkte etter likesinnede som ville være med å jobbe for Norges viktigste sak, nemlig klimasaken.

– Noen nære familiemedlemmer, en advokat, en psykolog og noen forretningsfolk var de første som møttes hjemme hos meg for å legge de første føringene og å stifte en forening. Så kom det flere store firmaer som hjalp oss både med å lage en kommunikasjonsstrategi og visuell profil. Det ga oss det motet vi trengte for å ta sats, tilføyer han.

Interessen rundt eventet vokste svært raskt på sosiale medier. Flere tok kontakt med Even og sa at: «Dette har vi lyst til å gjøre i vår by, og vi skal få med folk til å arrangere det!».

– Vi hadde ingen formkrav til arrangementene, men de måtte gjennomføres i tråd med en del prinsipper, blant annet partipolitisk uavhengighet. Etter hvert som interessen økte fikk vi med oss flere bedrifter, kirken, fagforeninger, kultur-Norge, miljøbevegelsen og flere andre aktører. Det ble en dominoeffekt og før vi visste ordet av det hadde vi gjort avtaler om arrangementer i 14 byer fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Norges største klimamarkering

Nesten 60 000 deltok på Klimabrølet fredag 30. august, og med denne aksjonen var Norgeshistoriens desidert største klimamarkering et faktum.

– De som deltok hadde en veldig fin dag. Folk lo, gråt og danset om hverandre. Budskapet var alvorlig, men tonen oppløftende og inkluderende. Klimabrølet satte klimasaken på den nasjonale dagsorden, det skapte medieomtale, debatt, og påvirket kommunevalget. Målet vårt er allikevel ikke oppnådd, før våre folkevalgte iverksetter politikk som er i tråd med halvannen-gradersmålet. Så vi kommer nok til å brøle igjen!

Av Tom Backe

Next article