Jernbanedirektoratet skal sørge for at jernbanesektoren blir drevet effektivt, sikkert og miljøvennlig til beste for de reisende, godstransporten og samfunnet. Derfor er direktoratets arbeid også viktig for den norske industrien.
Jernbanedirektoratet ble etablert i forbindelse med jernbanereformen i 2017. Direktoratets rolle er å ivareta den langsiktige utviklingen av transporttilbudet på jernbanen. De har også ansvaret for å samordne og styre hele jernbanesektoren som en del av det samlede transportsystemet.
– Vi er den samlede enheten i jernbanesektoren. For eksempel forvalter vi alle pengene som bevilges og fordeler dem til aktører som Bane NOR, trafikkselskapene, ENtur og flere leverandører i tråd med de avtalene vi har med dem. Årets budsjett er på rundt 26 milliarder kroner, så det er betydelige ressurser, sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik som leder Jernbanedirektoratet.
Direktoratet har også ansvar for å lage overordnede planer og gir blant annet innspill til Nasjonal Transportplan.
Batteridrevne fjerntog
Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 45 prosent innen 2030. Siden transportsektoren står for 30 prosent av utslippene, er dette også en sentral oppgave for Jernbanedirektoratet.
– Derfor gjennomførte vi et prosjekt i 2019 der vi vurderte ulike tiltak på de jernbanestrekningene som ikke er elektrifiserte, men hvor vi hittil har benyttet fossile dieseltog. Flere alternativer ble vurdert, men det ser ut til at den løsningen vi vil arbeide videre med er batteridrift kombinert med et ladesystem som kan lade togene mens de kjører, fortsetter hun.
Enkelt forklart vil løsningen medføre at enkelte deler av banen elektrifiseres. På disse strekningene kjører toget på strøm, samtidig lades batteriene slik at toget kan kjøre videre på batteridrift når den eksterne strømforsyningen opphører.
– Når vi skal utrede denne løsningen videre vil det være naturlig for oss å arbeide tett med den norske industrien om delleveranser. Det er også nødvendig med norsk kompetanse i et slikt prosjekt på grunn av de spesielle klimatiske forholdene vi har i Norge. Det krever at vi får utviklet robuste og driftssikre løsninger, forklarer Slotsvik.
Viktig for norsk logistikk
Etter at et tog som var lastet med flis fra Moelven Numedal sporet av på Numedalsbanen mellom Flesberg og Kongsberg i 2014, var det ikke noen selvfølgelighet at banen skulle komme i drift igjen. Årsaken var at hele den tre mil lange strekningen trengte omfattende vedlikehold. Men nødvendige midler ble bevilget, og i 2016 startet banen opp igjen. Det hadde avgjørende betydning for Moelven Numedal, som eksporterer trevirke til Sverige, og for Svene Pukkverk som mistet 30 – 40 prosent av omsetningen mens strekningen lå nede.
– Toget er viktig for mange norske industribedrifter, og ikke minst er togtransport bra for miljøet. En transportåre som mange ikke kjenner så godt er godstogene som går fra Oslo, via Sverige, til Narvik. Faktisk fraktes 75 prosent av alle dagligvarer som selges nord for Saltfjellet med disse togene, og på returen til Oslo frakter de fisk og annet gods som skal sørover. Det viser hvor viktig jernbanen er for logistikken i Norge, slår Slotsvik fast.
Jernbanen skal prioriteres
Under et innlegg på Jernbaneforum 2020 uttalte samferdselsminister Knut Arild Hareide at de vil prioritere jernbanetiltak som kan redusere klimagassutslipp i neste års statsbudsjett. Et av målene er å overføre mer gods fra vei til bane og sjø. I det pågående arbeidet med den nye godsstrategien som Jernbanedirektoratet utarbeider, ser de på tiltak som kan bidra til dette.
– En del av løsningen ligger i å forlenge kryssingsspor og dermed legge forholdene til rette for lengre godstog, sier Slotsvik.
– Men siden 90 prosent av jernbanen er mer enn 60 år gammel trengs det også en betydelig oppgradering. Arbeidet er omfattende, så det gjelder å identifisere de viktigste og mest lønnsomme tiltakene, avslutter jernbanedirektøren.