I Norge, og spesielt i Innlandet, er det masse skog som kan brukes i langt større grad enn i dag. I dag bruker vi bare halvparten av det vi kunne ha brukt. Mye av det treverket vi benytter oss av i Norge, importeres fra utlandet. Nå er det på tide å satse på egen tremekanisk industri.
– Vi har råstoffet, vi har industrien, vi har kunnskapen og folkene, og vi har nærheten til markedet. Vi har stort potensiale til å kunne produsere varer og tjenester av treverk i Innlandet, sier Torbjørn Skogsrød, instituttleder for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU på Gjøvik.
Torbjørn Skogsrød
Instituttleder for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU på Gjøvik
Skogsrød forteller at i en bærekraftig sammenheng, har treverk to gode egenskaper: Det er fornybart og det lagrer CO2.
– Trærne lagrer CO2 og skiller ut O2. De er en karbonbank vi kan bruke til mye. For eksempel vil økt bruk av tre i store urbane bygg, øke karbonlagringen betydelig.
Må flytte vareindustrien hjem
– I dag er den strukturelle delen av næringsbygg og private bygg i de urbane strøkene stort sett i betong og stål. Slik trenger det ikke være, sier Kristian Martinsen, professor og Skogsrøds kollega ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU i Gjøvik. Martinsen viser blant annet til Mjøstårnet i Brumunddal.
– Vi kan også produsere elementer til hus. Dette kan gjenbrukes. I dag importeres det en rekke byggedeler i treverk fra andre land i Europa til Norge. Norske rundstokker sendes til Sverige for å bearbeides. Sånn kan vi ikke ha det. Nå er det viktigere enn noen gang at vi flytter vareindustrien hjem, sier han.
Kristian Martinsen
Professor og Skogsrøds kollega ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU i Gjøvik
Ikke dyrere produksjon i Norge
Instituttlederen vil ikke være med på at vareproduksjon er så dyrt i Norge at det må flyttes til utlandet.
– Etter hvert som vareproduksjonen utvikler seg og blir mer automatisert og digitalisert, er det ikke dyrere i Norge enn i andre land. Vi har også lave energikostnader her i landet. Jeg har heller ikke tro på at lønnskostnadene vil være avgjørende for norsk vareproduksjon, sier Skogsrød, og legger til at denne omstillingen må skje i et langt raskere tempo enn vi har gjort så langt, og at politiske myndigheter må på banen.
– Nå må vi sette litt trøkk, sier han.
En spennende bransje
Trøkk vil også Skogsrød ha blant ungdommen. Han syns vareproduksjon er en utrolig spennende bransje, og håper flere unge slenger seg med.
– Det er kjempespennende å få være med på å endre verden i en bærekraftig retning. Det er også masse spennende teknologi i vareproduksjon. Vi trenger teknologi slik at vi for eksempel kan drive med remanufacturing, eller gjenproduksjon. Det handler om å ta inn gamle produkter, reparere og lage nye ting. Vi kan ikke fortsette å bruke materialer og råstoffer og produsere ting i det tempoet vi gjør i dag, sier Skogsrød.
Bærekraft i alt vi gjør
– Vi bruker ressurser som om vi har to jordkloder. Det kan ikke fortsette. Vi må finne løsninger på dette før kloden vår går under, sier Martinsen.
– Selv om kurven på verdens folketall har avtatt noe, stiger den fortsatt. Alle disse menneskene skal ha mat og vil ha samme levestandard som oss. Hvordan skal vi løse det, spør han, og venter ikke før han kommer med svaret:
– Vi må produsere mat og ting, lage hus og ordne transport på en måte som gjøre at det blir bærekraftig. I dag er vi veldig langt unna å skjønne hvordan vi skal få det til, selv om vi har en grønn plattform og bruker masse flotte ord.
Delings- og sirkulærøkonomi
Martinsen mener det ikke holder bare å redusere forbruket vårt. Vi må også forbruke på en annen måte.
– Vi må tenke helt nytt om det å eie og bruke ting. En bil står 95 prosent av tiden i garasjen. Trenger vi egentlig å lage like mange biler som vi gjør i dag? Den digitale måten å løse det på, er for eksempel å bruke en selvgående bil der man kjøper transport fra A til B. Da er ikke selve bilen og detaljene viktig. Dermed kan man lage biler som varer lenger og som har et helt annet vedlikeholdsfokus, der man kan gjenbruke komponenter og moduler, sier Martinsen.
Matproduksjon er en stor utfordring
– Selv om vi slutter å kjøpe mobiltelefoner, vaskemaskiner og biler, så må vi ha hus, klær og mat. Da er det viktig å produsere disse tingene på en bærekraftig måte. Mat er fortsatt en stor utfordring. Kanskje er korona forårsaket av at vi driver rovdrift på naturen, og at måten vi bruker naturen på ikke er bærekraftig. Mange arter på jorden forsvinner i en alarmerende fart, blant annet fordi vi bruker områder på jorda til matproduksjon, sier Martinsen.
– Skal vi redde kloden, må vi rett og slett totalt endre måten vi eier, bruker og produserer ting på, sier han.
Tekst: Marte Frimand, [email protected]