Automatiseringen av det norske samfunnet går stadig raskere, og det snakkes nå om den fjerde industrielle revolusjon. Det kan gi store utfordringer, men åpner også opp for enorme muligheter.
– Jeg mener det er et stort potensiale for Norge, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea.
Selskapet jobber med løsninger som er sentrale i den fjerde industrielle revolusjon, eller industri 4.0, som er den nye benevnelsen. Jacobs liker å fokusere på det positive ved den nye revolusjonen.
– Automatiseringen gir Norge store muligheter. Vi ser allerede at norske virksomheter har begynt å hente hjem arbeidsplasser fra Kina. Et eksempel er bildelprodusenten Neuman som henter tidligere utflagget produksjon fra Kina tilbake til industriparken på Raufoss. Dette bringer avansert norsk engineering-kompetanse nærmere produksjonsprosessen, og ville ikke vært mulig uten stor grad av automatisering. Resultat er en mer effektiv og lønnsom produksjon. Dette var et utenkelig scenario kun for få år siden. Denne utviklingen vil fortsette til flere næringer, og i fremtiden kan vi like gjerne se klær med merkelappen Made in Norway i stedet for Made in China, sier Michael Jacobs.
Unikt system
I Norge har mange vært kritiske til utviklingen og ment at ting går for sent. Det er ikke Jacobs helt enig i, og viser blant annet til Altinn og deres løsninger for å levere selvangivelsen.
– Digitalisering og automatisering er nøkkelord. Alt er elektronisk sydd sammen, og mates inn til skattemyndighetene. Du får en ferdig utfylt selvangivelse og kan kun si i fra om det er noe du vil legge til. Det er ingen andre som har kommet så langt på dette området som Norge.
Innen helsesektoren jobbes det også med nye og innovative løsninger.
– På sykehusene i Helse Nord kan pasienten sitte på sykesengen, se på at legen skriver i journalen og umiddelbart lese den på sitt eget nettbrett.
Bankene har også kommet langt og robotisert mange manuelle prosesser.
– Se på Vipps. Jeg har enda til gode å se lignende systemer med samme brukervennlighet.
Må samarbeide mer
Jacobs mener Industri 4.0 innebærer en forbedring av prosesser ved hjelp av teknologi.
– «Alt» er nå digitalisert og det muliggjør revolusjonen. Digitaliseringen gjør oss i stand til å benytte informasjon og knytte den opp til andre kilder som gir oss bedre innsikt og kan forbedre prosessene.
Skyen muliggjør mye, i tillegg til sensorteknologien hvor prisen har blitt mye lavere. Jacobs peker imidlertid på ett område som bør forbedres.
– Vi er for dårlige til å dele og hjelpe hverandre. Det blir gjort mye bra, men allikevel lages det for mange piloter. Hver og en skal finne opp sin «greie», til tross for at noen andre har laget et tilsvarende system.
Han viser blant annet til norske kommuners velferdsløsninger.
– Kommunene står ovenfor en utfordring med eldrebølgen og de gjør en meget god jobb for å imøtekomme dette. Allikevel tror jeg de ytterligere kunne forbedret samarbeidet på tvers av kommuner og utveksle erfaringer seg imellom. Et annet område som kan skape spennende muligheter for Norge er at kommunene inngår samarbeid med gründere, og får med en kommersiell aktør. Sammen kan de utarbeide meget gode løsninger som eksempelvis kan selges til utlandet. Det offentlige har ikke muligheten til å kommersialisere et produkt, så et samarbeid mellom offentlig sektor, gründere og en kommersiell aktør er trolig det beste.
Kompetente arbeidere
Automatisering vil ta vekk en del rutinemessig arbeid, men dette trenger ikke være noe problem i Norge hvis vi kommer i forkant.
– Teknologien vil erstatte noen rutineoppgaver som i dag gjøres av personer. Det er viktig at vi tar dette på alvor, og istedenfor å prøve og bremse den teknologiske utviklingen, må vi hjelpe med å omskolere de som har hatt disse jobbene. Vi er et land med svært kompetente folk, så de fleste vil klare å endre kurs og være med å skape nye verdier. De må bare få muligheten til det.
Toget går nå
Utviklingen går bare fortere og fortere. For tyve år siden kunne man hente seg inn igjen selv om bedriftene eller landet havnet noen år bak i utviklingen. Dette blir stadig vanskeligere.
– Tidligere gikk utviklingen lineært. Nå går den eksponentielt. Risikoen for å bli stående igjen på perrongen er så mye større nå. Men så er også mulighetene veldig store dersom vi griper sjansen, sier Jacobs.