Klimautslippene fra norskprodusert aluminium er på mindre enn en fjerdedel av verdensgjennomsnittet. Derfor skal aluminiumselskapet Hydro nå sørge for at forbrukerne kan ta et bevisst valg når de velger aluminiumsprodukter og kunne velge «grønnere» aluminium.
Visste du at hvis Europa greier å gjenbruke materialer bedre kan vi kutte utslipp med over 30 prosent? At kun ni prosent av alle materialer blir gjenvunnet?* Og at hvis vi designer produkter slik at de kan vare lenger og bruke mindre materialer, kan vi i Europa spare opptil 170 Mt CO2 per år?**
Det er så enkelt. Vi må produsere og konsumere annerledes enn i dag. Vi må fase ut produkter som varer kort eller som ikke lett kan gjenvinnes til nye produkter. For å få til dette må det bli enklere – og mer lønnsomt – å velge bærekraftige materialer, og å gjenvinne dem. Da er merking av materialers fotavtrykk, resirkuleringsgrad og -potensiale avgjørende for at forbrukere skal kunne ta sitt ansvar for produktene vi omgir oss med. Vi må kunne vite hva produktet vi kjøper er laget av, også fra et klimaperspektiv.
Vet du hvor grønn sofaen din er?
Som forbruker i dag er det ofte umulig å vite hvor materialene i produktene du kjøper er produsert – og hvordan. Det er vrient å få tak i informasjonen du trenger til å ta grønnere valg, som for eksempel å kunne velge en sofa som består av aluminium produsert på vannkraft fremfor på kull, og som dermed har betydelig lavere fotavtrykk. Derfor lanserer Hydro nå to serier med grønnere aluminium som tydelig merker produktene som er bedre enn andre fra et bærekraftperspektiv.
– Det må bli enklere å velge mer bærekraftige materialer. Derfor lanserer vi to produktserier med grønnere aluminium, for å gjøre det enklere for våre kunder å opplyse og informere sluttkunden om opprinnelse og fotavtrykk. Det mener vi er et viktig skritt på veien mot et mer bærekraftig samfunn, sier Hydros klimasjef, Bjørn Kjetil Mauritzen.
Du kan ikke se om metallet er «grønt» eller «svart»
Samtidig som Hydro lanserer grønnere aluminium, er det ingen hemmelighet at metallet er svært energiintensivt i produksjon. Kan man da egentlig snakke om grønnere aluminium?
– Ja, vi er bevisste på den tilsynelatende motsetningen markedsføringen av grønnere aluminium lett kan oppfattes som. Å lage aluminium krever mye energi, og vi, som alle andre, er på en reise mot mer miljøvennlige produkter. Samtidig er det viktig for oss å vise at vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss og dele milepælene på veien, selv før vi er i «mål»,» sier Mauritzen.
Bjørn Kjetil Mauritzen
Klimasjef, Hydro
Foto: Hydro
Derfor vil Hydro vise at det betyr mye hvordan et materiale som aluminium er produsert. Produktene som nå merkes som grønnere, består enten av brukt aluminium eller aluminium produsert på fornybar kraft.
– Det er stor forskjell på hvor aluminium kommer fra, og hvordan det er produsert. Mens verdensgjennomsnittet for aluminiumsproduksjon er 18 kilo CO2 per kilo aluminium, hovedsakelig på grunn av kullkraftbasert produksjon, har vi i Norge kuttet utslippene så mye at de er blant verdens laveste – under fire kilo CO2 per kilo. Det har vi fått til fordi vi i Norge lager aluminium på fornybar vannkraft, og snart også vind, avslutter Hydros klimasjef.
Tips for grønnere produksjonsdesign
- Design slik at produktet kan resirkuleres: Bruk et bærekraftig materiale som kan gå til gjenvinning etter bruk.
- Sett det sammen på en måte som gjør det enkelt å ta fra hverandre: Bruk skruer, det gjør det enkelt å ta produktet fra hverandre for gjenvinning når det ikke lenger er i bruk. Bruk også så få materialer som mulig – like materialer trenger ikke å skilles fra hverandre før gjenvinning.
- Legg til rette for reparasjon og gjenbruk av produktet. Hvem kan reparere det? Og hvordan kan materialene brukes på nytt?
Tips for grønnere forbruk:
- Sjekk hvor materialet kommer fra og hvordan det er produsert.
- Hvor holdbart er materialet? Kan det brukes flere ganger, og vil det vare over tid?
- Er det enkelt å ta fra hverandre, og kan det resirkuleres etter bruk?
- Kan produktet repareres?
Av Ina Strander John, Norsk Hydro