Home » Forskning og nyskapning » Jobber mot mer bærekraftig fiskeoppdrett
Sponset

Oppdrettsbransjen har blitt kjempestor, og når mange dyr lever tett sammen, øker sjansene for sykdom. Norsk Regnesentral prøver å forstå mekanismene bak sykdommene og lakselusa, slik at oppdretterne kan sette inn best mulig tiltak.

– Sykdom og lus på fisk er en evig kamp, og et stort problem både kostnadsmessig og for miljøet. Tidligere brukte oppdrettsbransjen en del antibiotika, men det er det slutt på nå. Vi jobber med å finne årsakene til dødelighet av oppdrettsfisk ved å beregne effekten av nye behandlingsmetoder mot lakselus og sykdommer. I tillegg lager vi prognoser for produksjon av fisk, vaksinering av fisk og også automatisk telling av lus, sier Magne Aldrin, sjefsforsker ved Norsk Regnesentral (NR). NR jobber både med offentlig finansiert forskning og oppdragsforskning for private aktører. 

– I dag finnes det en del vaksiner mot mange av disse sykdommene som er veldig effektive. Når det gjelder behandling av lus, forskes det stadig på nye virkemidler som elektriske gjerder, laser og lusefeller. Hva som blir mest effektivt på sikt, gjenstår det å se, sier Aldrin videre.

Magne Aldrin, sjefsforsker ved Norsk Regnesentral. Foto: Randi Smedsrud

Ekte intelligens

Gjennom tallknusing, eller såkalt statistisk modellering, lager NR modeller for smitte av sykdommer og lakselus både innenfor anlegg og mellom anlegg, og prøver å finne en måte å minimere smittespredningen på. Men tall alene er ikke nok til å finne gode løsninger.

– Fiskeoppdrett er knyttet til både fysikk og biologi. Det er ikke bare å putte inn data og trykke på en knapp, så får man ut et svar. Vi kombinerer data med all den relevante kunnskapen som allerede finnes. Derfor samarbeider vi med aktører som har inngående kjennskap til oppdrettsbransjen, som Veterinærinstituttet. I stedet for å kalle det «kunstig intelligens», liker jeg å kalle det «ekte intelligens», sier Aldrin.

Digital tvilling

Gjennom modeller som etterligner virkeligheten så nært som mulig, også kalt «digital tvilling», kan man gjøre eksperimenter på datamaskinen, som et slags matematisk laboratorium. En viktig bruk av modellene er scenariosimulering eller hva-hvis-analyser. Det går ut på å simulere på en datamaskin utvikling over tid av en sykdom eller lakselus under ulike forutsetninger om tiltak som gjøres.

– Så kan vi se hva som skjer når vi endrer på forskjellige ting. Lønner det seg for eksempel å ha fisken i klynger med branngater mellom, det vil si stor avstand mellom klyngene, eller bør de ligge mer spredt?  Skal man gjøre slike eksperimenter i virkeligheten, er det både kostbart og det vil ta mange år før man får svar. Vi gjør det både enklere, raskere og billigere med data, sier Aldrin.

Ny modell klar for verden

Disse modellene kan også brukes til å finne prognoser fram i tid, slik at oppdretterne kan gjennomføre de rette tiltakene til rett tid. Hvor mye lakselus kommer det til å være neste uke eller om to uker? Hva er sjansen for å bli smittet av sykdommen PD (pancreas disease) i løpet av den neste uken? NR samarbeider med selskapet Patogen med å lage prognoseverktøy.

— Patogen har utviklet prognoseverktøy for lus og PD basert på NRs modeller. Dette verktøyet er på veg ut i markedet nå, sier Aldrin.

Av Marte Frimand

Neste artikkel