Mange bedrifter vil bli grønnere. Hvordan kan de bli det? Kommer framtidas kunder til å ta med tomme beholdere som de fyller opp med håndsåpe i butikken? Eller kanskje de får fylt dem opp hjemme?
Det er snart tre år siden verden fikk se bildene av en strandet hval
på Sotra med magen full av plast. Plastsøppel ble et stort tema. Orkla
Home & Personal Care, selskapet som står bak kjente merkevarer som
Zalo, Solidox og Lano, innså at de hadde en utfordring med
engangsplasten. Det ble starten på et samarbeid mellom Sveinung
Jørgensen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, og Bård Bringsrud
Svensen, innovasjonsleder for bærekraft i Orkla.
Testet ville ideer
Sveinung Jørgensen hadde gjennom flere år jobbet med å utvikle forretningsmodeller for bærekraftige bedrifter, sammen med forskerkollega Lars Jacob Tynes Pedersen fra Norges Handelshøyskole. De satte i gang med eksperimenter for å utvikle og teste nye ideer for Orkla. Målet var å utvikle bærekraftige alternativer til engangsplasten. De observerte folk i deres eget vaskerom, de etablerte fokusgrupper og gjorde ulike tester. Var forbrukerne interessert i påfylltjenester for håndsåpe? Ble bærekraftig såpe oppfattet som feminint?
– Vi har spilt ideer fram og tilbake. Orkla våget å utfordre hvordan ting gjøres i dag, sier Jørgensen.
Mange av ideene ble forkastet underveis, noen har de tatt med seg videre. Nå nærmer de seg fasen hvor ideene kan testes på kundene.
Orkla tar steg for steg. Ett steg er produktserien Klar, med mindre kjemikalier og flasker av resirkulert plast.
– På kort sikt er økt bruk av resirkulerte materialer helt avgjørende for en mer bærekraftig produksjon. Men vi vil også redusere plastbruken totalt sett, og det er veldig spennende å utforske andre løsninger, sier Bringsrud Svensen.
– Gå inn i et mørkt rom
Forskningsprosjektet SustainX er et samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Norges Handelshøyskole, og har fått støtte fra Forskningsrådet for å bidra til grønn omstilling og bærekraftig innovasjon i norsk næringsliv.
– Vår erfaring er at mange ledere opplever det som vanskelig å omskape den generelle kunnskapen om det å drive bærekraftig til en forretningsmodell for dem, sier Jørgensen.
Forskergruppa fra HINN og NHH skal «krype inn i hodene» til kunder og de som styrer bedriftene. I tillegg til Orkla skal de jobbe med selskapene WasteIQ og Umoe Restaurants, som driver Burger King. For sistnevnte handler det blant annet om alternativer til rødt kjøtt og mindre matsvinn. Jørgensen mener bedrifter må tørre å eksperimentere, eller «gå inn i et mørkt rom for å finne lysbryteren», som han sier.
– Det må til en stor omstilling for mange bedrifter.
I forskernes modell må bedriftene først forstå hvor de står i dag og identifisere behovet for endring. Deretter må de begynne å teste mulige løsninger. Først etter denne grundige prosessen kan den nye forretningsmodellen iverksettes.
Erlend Moe
Forskningsformidler ved Høgskolen i Innlandet og forfatter av artikkelen
Økende interesse
Jørgensen og Pedersen har jobbet med bærekraft i næringslivet i over 15 år. De merker en voldsomt økende interesse blant bedriftene.
– Bedriftene opplever selv at de har hastverk med å gjøre fundamentale endringer. De er mye mer utålmodige enn for kort tid siden, sier Jørgensen.
Bedriftene er bekymret for omdømmet, de er redd for å havne bakpå i forhold til konkurrentene og de ser at bærekraft betyr mye for å holde på ansatte og investorer.
– Vi som økonomer er interesserte i å finne nettopp stedet der bærekraft og lønnsomhet møtes. Det er enorme profittmuligheter i å tenke bærekraft og sirkulærøkonomi, sier forskeren ved Høgskolen i Innlandet.
Orkla på sin side ser fram til å kunne bruke resultatene av forskningsarbeidet de er del av i utviklingen av produktene.
– Jeg både håper og tror at vi vil se lanseringen av mange nye innovative løsninger til dagens engangsbruk i tida framover, spørsmålet er hvor fort det vil skje. Jeg tror vi i framtida vil se at påfylling av hverdagsprodukter skjer i hjemmet, sier Bård Bringsrud Svensen.
Av Erlend Moe, forskningsformidler, Høgskolen i Innlandet