Home » Fokus klimaendringer » Sirkulær økonomi – eller gjenbruk av gamle feil?
Klima og miljø

Sirkulær økonomi – eller gjenbruk av gamle feil?

strand full av plast
strand full av plast
Foto: Nikolai Schirmer
christine spiten

Christine Spiten

Seniorrådgiver næringsliv, plast og sirkulærøkonomi, WWF

Covid19-viruset forårsaket det største sjokket for norsk økonomi siden krigen og fokuset er nå på å bygge opp igjen økonomien. Men hva slags økonomi er det vi ønsker å bygge opp igjen? Skal vi bruke muligheten til å skape en ordentlig omstilling til en sirkulær økonomi, eller er det den feilslåtte tenkningen som skal gjenvinnes?

«Aldri kast bort en god krise» sa Winston Churchill. Når vi nå begynner å komme ut av hjemmekontorene våre, og det verste pandemisjokket kanskje demper seg, må vi ta debatten om hva denne krisen skal være godt for.

Utslippene har gått kraftig ned, men gjenoppbyggingen av samfunnet som vi nå står overfor, kan tære på naturen. Nylig listet Forbes Magazine og WHO opp ti områder der covid-19 har økt den globale naturrisikoen. Blant dem var senkede standarder for drivstoffeffektivitet i nye biler i USA – et vedtak som alene kan resultere i økt bensinforbruk på 80 milliarder tonn og betydelige økninger av CO2-utslipp. Kina på sin side, har midlertidig opphevet miljøkravene til små og mellomstore bedrifter for å akselerere gjenoppbygging av den nasjonale økonomien.

Spørsmålet vi bør stille oss nå er; ønsker vi å gjenoppbygge en økonomi som er avhengig av økt ressursforbruk? Nei, åpenbart ikke.

Norsk næringsliv har et enormt behov for krisehjelp. At regjeringen nå legger frem et revidert nasjonalbudsjett «som bidrar til å ta hverdagen tilbake» er ikke nødvendigvis en seier.

For hvilken hverdag er det snakk om?

Om vi skal tro visepresident i Europakommisjonen, Frans Timmermans, er det snakk om «en slapp, lineær og forurensende økonomi som sliter med å øke ansettelsesrater og livskvalitet for folk og ødelegger naturen, produserer skadelig avfall og giftige utslipp, øker risikoen for befolkning og industri, før man i det hele tatt nevner klimaendringer.»

Timmermans leder nå EUs arbeid med Green Deal og er ansvarlig for å gjøre Europa klimanøytralt i 2050. En mann det kan være verdt å lytte til.

Timmermans vet godt at en sirkulær økonomi vil redusere utslipp, og kan bety en kraftig økning av antall arbeidsplasser (fire-dobling bare i Storbritannia Green-Alliance), bevare viktige naturressurser og gjøre mindre skade på sårbare økosystemer. Kort sagt, det lønner seg på alle mulige måter.

Et materiale som ikke tar slutt

Mer enn 100 milliarder tonn materialer gikk inn i verdensøkonomien i 2017, til kraftproduksjon, ny infrastruktur, matproduksjon og forbruksvarer som klær og telefoner. I dag finnes flere telefoner enn folk i verden! Samtidig er vi i ferd med å gå tom for flere av disse materialene. På under 20 år er vi tom for både sølv, sink, gull og bly. Et materiale som derimot ikke ser ut til å ta slutt, er plast. Det anslås at over 90 prosent av all plast som noen gang er produsert, fremdeles eksisterer i dag. Det utgjør nesten ni milliarder tonn, som til sammenligning er 30 ganger vekten av hele jordas befolkning.

Plast fra havet
Det anslås at over 90 prosent av all plast som noen gang er produsert, fremdeles eksisterer i dag. Det utgjør nesten ni milliarder tonn, som til sammenligning er 30 ganger vekten av hele jordas befolkning. Foto: Guro Midtmageli

De store oljeselskapene belager seg nå på en økende plastproduksjon, og enda flere engangsprodukter på markedet. En lav oljepris gjør plast enda billigere. Covid-pandemien har ført til økt produksjon av smittevernutstyr, men også andre engangsartikler da pandemien har blitt brukt som et urettmessig påskudd for å reversere tiltak for økt gjenbruk blant annet i USA. Det blir spennende å se i hvilken grad man vender tilbake til gode vaner og gjenbruk, eller om korona har satt varige spor i handlingsmønstrene hos amerikanerne.

Vi kan ikke fortsette som før

EU har samlet seg om en handlingsplan for sirkulærøkonomi som i stor grad vil påvirke spillereglene for norske selskaper. Samtidig pågår det et arbeid med en ny nasjonal strategi for sirkulærøkonomi som ventes i desember. Forhåpentligvis vil regjeringen ta på seg riktige briller og se mulighetene for omstilling denne gangen.

Kanskje er det da de legger frem en plan for hvordan havlandet, skogsnasjonen og fjellriket Norge, skal lede an og jobbe for kvalitativ vekst med en sirkulær, bærekraftig og sunn økonomi basert på våre konkurransefortrinn? Stadig flere selskaper ønsker å være en del av den grønne omstillingen, som innebærer blant annet økt produsentansvar og plastsmarte løsninger. Mon tro om vi i desember vil få et politisk rammeverk som i større grad også tilrettelegger for overgangen fra fossil til grønn energi, til bærekraftig havbruk og utslippsfri skipsfart, støtte til bærekraftig jordbruk og industriutvikling?

For det vil være resultatet av å tilrettelegge for en fullstendig sirkulær økonomi. Det handler nemlig om mer enn forbrukere og kaffekoppene våre. Nå handler det om å sikre et bærekraftig forbruk av ikke-fossile naturressurser, og at de ressursene vi tar ut skaper verdi – igjen og igjen.

Vi kan ikke fortsette som før – det har vi ikke råd til. La oss heller høre på Churchill, og ikke kaste bort denne krisen.

Av Christine Spiten, seniorrådgiver næringsliv, plast og sirkulærøkonomi, WWF

Neste artikkel