Home » Bedriftens samfunnsansvar » Etisk handel krever bevisst handling
etisk handel

Etisk handel krever bevisst handling

Etisk handel
Etisk handel
Etisk handel Norge arbeider for å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø. Foto: Flickr, Better Work Programme

Etisk handel betyr at handelen skjer i tråd med internasjonalt anerkjente standarder for arbeidsforhold og miljø. Men hvordan arbeider vi med dette i Norge?

Global Slavery Index har laget en topp fem liste over de bransjene som har flest utfordringer når det kommer til etisk handel. På denne listen troner elektronikkbransjen høyest, og det mest kjente eksempelet er kanskje mineralutvinning utført av barnearbeidere i Kongo. Tekstil er nummer to på listen. Denne sektoren bidrar også til alvorlige menneskerettighetsbrudd samt negativ miljøpåvirkning i forbindelse med bruk av kjemikalier, utslipp og transport.

– I Norge er det flere gode eksempler på bedrifter som har sett nærmere på sin egen innkjøpspraksis for å bedre arbeidsforholdene i leverandørkjedene. Våre tekstilmedlemmer, som for eksempel Pierre Robert, har arbeidet systematisk over en lang periode med disse tingene. Det samme gjelder Varnergruppen, H&M, Voice og Stormberg. Langvarige leverandørforhold er ofte en god inngang til forbedringer. Stormberg for eksempel, satte krav til leverandørene sine om bedre arbeidsforhold for arbeiderne. Til gjengjeld vet leverandørene at Stormberg blir en langvarig kunde, og derfor har leverandørene også innsett at denne typen investeringer i arbeidsmiljø lønner seg for dem, sier Heidi Furustøl som er daglig leder for Etisk handel Norge.

Skal bistå bedriftene

Etisk handel Norge arbeider for å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn og miljø. De er Norges største ressurssenter og nettverk av bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som forplikter seg til å rapportere offentlig om egne forbedringer, vise åpenhet og stille krav til sine leverandører.

– Handel er viktig for å øke verdiskapingen og dermed få enda flere mennesker ut av fattigdom. Det er færre fattige i verden i dag enn det var tidligere. Imidlertid er det veldig viktig at handelen ikke går på bekostning av miljøet og arbeidernes liv og helse. Dette er selve kjernen i det vi driver med. Vi hjelper bedrifter og organisasjoner med å trå riktig, for dette kan ofte være ganske komplisert. Enkelte produkter kan bestå av mange hundre forskjellige komponenter, og driveren bak valget av enkeltkomponentene er ofte prispress. Derfor produseres komponentene gjerne i land hvor arbeidskraft er rimelig, men det er viktig at de produseres under verdige forhold for arbeiderne og at miljøhensyn blir ivaretatt, fortsetter Furustøl.

avatar

Heidi Furustøl

Daglig leder for Etisk handel Norge

Foto: Ørn E. Borgen

Aktsomhetsvurderinger

For å nå målet om etisk handel brukes aktsomhetsvurderinger. Det betyr at virksomhetens produksjon og tjenester ikke skal skade mennesker, samfunn og miljø. Her finnes det internasjonale standarder, som Etisk handel Norge benytter.

– Våre medlemmer følger OECDs 6-trinns modell for aktsomhetsvurdering for ansvarlig næringsliv. Det handler om å forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystem, gjøre risikokartlegginger, og deretter prioritere den mest alvorlige risikoen. Deretter skal funnene fra risikokartleggingen håndteres ved å stanse eller redusere negativ påvirkning, og det skal iverksettes forebyggende tiltak. Risikohåndteringen skal kommuniseres, og de skadelidende skal ha gjenoppretting. Aktsomhetsvurderinger er ikke en engangsøvelse, men en kontinuerlig prosess, sier Furustøl.

Et tankekors

Til tross for at de fleste ønsker å være ansvarlige er det et paradoks at i en undersøkelse, som Etisk handel Norge gjennomførte for noen år siden, svarte nesten alle bedriftene at det var viktig at produktene de solgte var produsert under anstendige arbeidsforhold.

– Men da vi spurte om de kjente til hvor varene kom fra, og om de hadde gjort risikokartlegginger, var det to tredjedeler som ikke visste dette. Jeg tror situasjonen er slik ennå, og det holder ikke i 2019, avslutter Furustøl.

Av Tom Backe

Next article