Honning er et helt rent naturprodukt. Et produkt som produseres gjennom et meget fascinerende samarbeid mellom bie og birøkter.
–Det er en kraftig økende interesse for birøkt både i by og land. Vi har fått 2500 nye birøktere de siste årene. Svært mange av disse er hobbybirøktere som er fascinert av bifolkets liv i kuben, og deres utrettelige arbeid som resulterer i viktig bestøvningen av floraen vår. Honningen er et verdifullt «biprodukt» som for mange betyr kjærkomne julegaver eller bidrar til finansiering av hobbyen, mens den for næringsbirøkteren er selve målet med virksomheten, sier Knut Tisthal, salgs- og markedssjef i Honningcentralen SA.
Han forteller at det i flere år har vært arbeidet for å få flere næringsbirøktere, og at produsentprisene nå gjør det mulig å leve av yrket som næringsbirøkter, noe som har vært med på å øke interessen.
– Det finnes mange bønder der ute som kunne drive med birøkt parallelt med annet landbruk, sier han.
Mer honning
Norge trenger nemlig fortsatt flere bikuber og flere bier. Norsk honning har i flere år vært et av få underskuddsprodukter innenfor landbruket. Inntil nylig har Honningcentralen hver måned måttet «rasjonere» ut norsk honning til dagligvarekjedene. Honningforbruket per innbygger i Norge er cirka et halvt kilo i året, noe som er langt under andre land i Europa.
– Norge har godt av et økt honningforbruk innenfor matlaging. Det er svært ofte veldig smart å bytte ut sukker med honning, sier Tisthal.
Rent produkt
Birøkteren gjør en viktig jobb både for naturen og for norsk matproduksjon.
– Birøkteren bidrar til pollinering (bestøvning) både direkte og indirekte. Direkte ved å leie ut bikuber til gårder og områder med produksjon av frukt og bær (for eksempel Hardanger), og indirekte ved at biene flyr i en omtrent tre kilometer radius og automatisk bestøver i det området kubene står, sier Tisthal.
Han legger også til at den norske honningproduksjonen er ren, sammenlignet med mange andre steder i verden.
– Norsk landbruk bruker lite plantevernmidler, antibiotika og andre behandlingsmidler. Dette vet vi takket være de mange prøvene av bivoks og honning som Honningcentralen regelmessig tar, sier han og legger til at biene faktisk kan dø dersom det sprøytes med plantevernmidler midt på dagen mens de er ute og flyr.
– Det er for øvrig mulig å høste annet enn honning fra kuben – slik som propolis og pollen. Alle produktene fra biene er verdifulle, sier han.
I tillegg resirkuleres voks fra bikuben, som biene selv har laget, til nye voksplater.
Bærekraftig honning
Honningproduksjon er altså i utgangspunktet 100 prosent bærekraftig – fra bikuben til honningen står på bordet.
– Honningen blir til ved at trekkbiene flyr ut og besøker hundretusener av planter. De suger inn nektaren fra plantene og flyr så tilbake til kuben der andre bier står klar og tar imot nektaren, sier han.
Disse biene tar med nektaren lenger inn i kuben og plasserer den i voksceller.
– Deretter starter tørkingen, som skjer ved at biene vifter med vingene sine, og til slutt forsegler de honningen med et vokslag. Dette vokslaget fjerner birøkteren når han tar opp rammen med honning fra bikuben, og deretter plasseres tavlene i en slynge slik at honningen slynges ut, sier han.
Honningen må så røres godt, slik at den blir fin og smøremyk.
Smaken på honningen påvirkes av floraen der kuben står, og de fleste næringsbirøktere er avhengige av to avlinger hvert år. De høster først sommerhonning og deretter lynghonning.
– For å få lynghonning reiser birøkteren til steder som til Trysil, Femunden eller sørover til Telemark, der det er mye lyng. Denne honningen blir kraftigere på smak enn sommerhonningen, og er en klar favoritt for mange, sier Tisthal.
Hvis du kjøper den kjente oransje blikkboksen fra Honningcentralen vil du få en honning med smak fra hele Norge. Denne inneholder både sommer- og lynghonning.
Av: Katrine Andreassen, [email protected]