Av Jorunn Wolstad, generalsekretær i Norsk Forening for Prosjektledelse (NFP)

Ifølge en ny internasjonal undersøkelse, utført av Høyskolen ved Universitetet i Agder i 2016, bruker norske ansatte i snitt 32,6 prosent av tiden i prosjekter. I Norge har prosjekt som arbeidsform tiltatt kraftig i de senere år. Bare i femårsperioden 2010-2014 økte prosjektandelen målt i andel av arbeidstiden med 24,3 prosent.

Det er likevel store forskjeller mellom de ulike bransjene. Innen olje og gass blir nærmere halvparten av arbeidet utført som prosjekt. Også informasjon og kommunikasjon ligger høyt med 48 prosent prosjektandel. I handel og transport er andelen imidlertid på bare vel 13 prosent. Men samlet sett preger prosjektarbeidsformen norsk arbeidsliv og økonomi mer enn vi kanskje tenker oss.

Selv om det er opparbeidet betydelig erfaring i prosjektledelse og prosjektarbeid i Norge, feiler fortsatt svært mange prosjekter. Det sies at 50 prosent av IT-prosjekter og en tredjedel av «fysiske» prosjekter regnes som mislykkede. Dette er skremmende tall.

Kan lære av andre

Det finnes dessverre ingen «quick fix» eller løsning på prosjektgjennomføring som passer alle. Å kopiere andre som lykkes, er ingen garanti for vellykkethet. Men å lære av andre kan vi gjøre. For noen får det til. Og vi vet at det det ikke er nok å benytte det siste innen prosjektmetodikk. Prosjektlederens lederskap er like viktig.

Konsekvensene for norsk arbeidsliv og næringsliv av ikke å lykkes, er svært store. Bedrifter og offentlige etater må derfor ruste sine ansatte til å møte økende behov for prosjektledere og prosjektmedarbeidere. Høyskoler og universitet må gi prosjektledelse og -styring en mye større plass, og mer orientert mot anvendelse, i sin undervisning. Hva er god praksis, og hvordan kan nåværende organisasjonsmodeller gjøres enda bedre? Og ikke minst: Hvordan kan man støtte en kontinuerlig utvikling av prosjektledere internt i virksomhetene? Dette stiller krav både til virksomhetene og prosjektlederne. Videreutvikling av allerede erfarne prosjektledere stiller andre krav til læremetoder enn de som benyttes i ordinær undervisning.

Mer profesjonell prosjektorganisering og prosjektledelse kan gi store gevinster og betydelige konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Også i offentlig sektor vil høyere kompetanse om prosjektarbeid kunne føre til større produktivitet og bedre tjenester.

Et verdifullt verktøy

NFP er medlem av International Project Management Association (IPMA). Det har slått oss mange ganger hvor fraværende nordmenn er blant annet i internasjonale konferanser. Norge er nå i en situasjon hvor det kan bli «folkevandring» mellom bransjer. Vi har heller ingen tradisjon for å lære av hverandre på tvers av bransjene. Har vi ikke tid eller er vi ikke interessert? Her tror vi at nordmenn går glipp av verdifull kompetanseutveksling.

En trend vi ser i andre land, er at prosjektledere gjennomgår en personlig, internasjonal, sertifisering, hvor deres kompetanse vurderes både ut fra deres kunnskap om prosjektledelse, deres ledelsesatferd og hva de allerede har oppnådd av resultater i prosjektene de har gjennomført. Dette kan avdekke hull i kompetansen, som man da kan jobbe målrettet med å fylle. Dette vil være et verdifullt verktøy både for virksomheten og prosjektlederen, for å sikre en kontinuerlig utvikling.