Av Hans Torvatn og Eva Amdahl Seim

På den ene siden har vi forskere og industriutviklere som hevder at teknologiutvikling vil netto skape jobber for samfunnet. De har støtte i den historiske utviklingen som har skjedd så langt. Ettersom teknologi har endret samfunnet og arbeidsmarkedet har det netto blitt skapt mer arbeidsplasser enn det har blitt ødelagt. Roboter tar ikke flere jobber enn de skaper. På den andre siden har vi forskere og teknologer som argumenterer med at de teknologiske endringene nå går så fort at arbeidsstokken ikke rekker å skaffe seg de riktige ferdighetene og kompetansen før kravene har endret seg, og at resultatet blir massearbeidsløshet. Robotene vil ta jobbene våre.

Fungerer bra så langt

Hva mener norsk industri, forskere og teknologer om forholdene i Norge og fremtiden til norsk arbeidsliv? På et seminar i forskningsprogrammet SFI Manufacturing på Gjøvik i juni i år ble nettopp dette diskutert. SFI Manufacturing er et forskningsprogram som har som overordnet mål at det fortsatt skal være mulig å drive industriell produksjon i Norge. I regi av SFI Manufacturing har SINTEF/NTNU gjennomført en spørreundersøkelse rettet til de ansatte i et utvalg industribedrifter om digitalisering. Vi fant at digitaliseringen har kommet lenger enn antatt. To tredjedeler av operatørene hadde digitale systemer for å planlegge og styre egen arbeidshverdag. Medarbeiderne i produksjonen har stor tillitt til nytte- og informasjonskvalitet av det som finnes, og arbeidet blir utført sikrere, raskere og med høyere kvalitet enn de kunne klart uten slike verktøy. Så langt så digitaliseringen ut til å fungere bra, men hva med fremover?

Vil klare seg godt

For disse industrilederne var det å stoppe automatisering ikke noe alternativ. Som en av dem sa: «Vi har aldri ansatt så mange som etter at vi begynte med roboter». Forholdene varierte selvsagt, men gjennom automatisering og robotisering kan norsk industri ikke bare overleve i konkurranse med lavkostland, men også hente hjem arbeid som er satt ut på grunn av kostnader ved arbeidskraft. Det spiller liten rolle at timeprisen på arbeidstakerne er lav dersom det er en robot som gjør jobben. Det som da spiller noen rolle er evnen til å utnytte teknologien. Her vil norske arbeidstakere med riktig utdanning og sterke tradisjoner for ansvar og samarbeid om å nå bedriftens mål være velegnet for en ny arbeidsdeling mellom roboter og folk. Norsk industri og norske arbeidstakere kan klare seg godt fremover.

Krever omstilling

Dette blir ikke lett eller smertefritt. Selv om vi kan opprettholde netto antall arbeidsplasser er det ikke de samme arbeidsplassene, de samme stedene med de samme oppgavene. Det vil kreve omstilling av organisasjon og ledelse, samt investering i både teknologi og kunnskap. Men de erfaringene vi har så langt viser at det er mulig dersom vi tør å satse på en fremtidsrettet utvikling hvor vi arbeider med og ikke mot roboter.