Ideen om å slå sammen de to trøndelagsfylkene er ikke ny, men har blitt foreslått flere ganger tidligere. Sist gang for cirka ti år siden da Sør-Trøndelag tok et initiativ overfor Nord-Trøndelag der de inviterte til sammenslåing. Imidlertid møtte forslaget motstand i Nord-Trøndelag og ble forkastet.   

- Men etter stortingsvalget i 2013, da det var klart at det var et flertall i Stortinget for å legge ned fylkeskommunen, tok fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag et initiativ overfor Sør-Trøndelag om å starte en sammenslåingsprosess. Begge fylkestingene vedtok at prosessen skulle starte. Rundt juletider i 2014 startet man arbeidet med Trøndelagsutredningen, som ga føringer for hvordan sammenslåingen skulle gjennomføres, sier Odd Inge Mjøen som er fylkesrådmann i Trøndelag.

Han har arbeidet med sammenslåingen siden han ble ansatt som fylkesrådmann for et sammenslått Trøndelag høsten 2016.

En tredelt målsetning

For det første var det viktig at de to fylkeskommunene ble slått sammen til én, og at fylket fortsatt hadde et regionalt folkevalgt nivå. Det andre forholdet som var viktig var å styrke balansen i Trøndelag ved å balansere ut Trondheims posisjon som fylkets motor i forhold til de andre kommunene og distriktene.

- Det tredje forholdet var å styrke Trøndelag på den nasjonale og internasjonale arenaen. Et samlet Trøndelag har en mye større kraft og en mye tydeligere stemme overfor nasjonale myndigheter enn et Trøndelag som er delt inn i to fylker. Før måtte vi koordinere standpunktene våre mellom de to fylkene, det slipper vi nå, fortsetter fylkesrådmannen.

En smidig prosess

- Selvfølgelig var det noe motstand mot sammenslåing enkelte steder, men sammenslåingen var totalt sett en ønsket prosess som hadde politisk flertall, noe som bidro til en smidig prosess. Det ble også gitt en sikring som sørget for at ingen skulle miste jobben, og derfor hadde heller ikke de ansatte noen grunn til å frykte for arbeidsplassene sine, sier Mjøen.

Det ble besluttet å legge hovedadministrasjonen med fylkesrådmannen i Steinkjer, mens fylkesordføreren og den øvrige politiske ledelsen skulle ha sitt tilhold i Trondheim. En slik løsning betød også at det måtte legges noe administrasjon til Trondheim for å betjene politikerne i det daglige.

- En slik delt løsning skaper noen utfordringer for å få til en god samhandling, spesielt siden den fysiske avstanden er på tolv mil. Men vi løser dette også. Blant annet har vi blitt veldig gode til å avholde møter på Skype, smiler fylkesrådmannen.

Omfattende virksomhet

Trøndelag fylkeskommunes virksomhet er omfattende med 101 lokasjoner, som blant annet består av tannhelseklinikker og videregående skoler, fordelt over hele fylket. De har 4 700 ansatte, ansvar for videregående utdanning av nærmere 17 000 elever, 6 000 kilometer fylkesvei, og leverer også 44 millioner kollektivreiser hvert år. Det årlige budsjettet til drift og investeringer er på cirka åtte milliarder kroner.

Et fylke i sterk vekst

- Sammenslåingen har skapt en helt ny energi i hele fylket, og vi har nå et fylke som fremstår med langt større selvsikkerhet. Vi merker det også internt i organisasjonen vår at det er en stor optimisme, forteller Mjøen.

Det er også stor optimisme i Trøndelag generelt. Store deler av næringslivet i Trøndelag er råvarebasert noe som har gjort at befolkningen er spredt over hele fylket enten de har sitt virke innen fiske, landbruk eller i industrien. Den største utfordringen i Trøndelag akkurat nå er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Samtidig investeres det mye. På Fosen investeres det for eksempel nærmere ti milliarder i ny kampflybase på Ørland og 17 milliarder i vindkraft. Samtidig bygger fylkeskommunen nye veier og en ny videregående skole.

- Vi har i det hele tatt veldig god vind i seilene i Trøndelag og jeg syns at fylkespolitikerne våre fortjener ros for å være fremtidsrettede og for å fremstå på en trygg og god måte i den sammenslåingsprosessen som vi har gjennomført, sier Mjøen til slutt.