- Jeg pleier å si at vi er et veldig avansert modem mellom satellitteiernes kontrollsenter og satellittene ute i verdensrommet. Enkelt fortalt kommuniserer vi med satellitten på vegne av satellitt eierne, forklarer Fredrik Landmark i KSAT.

I dag ligger omsetningen på rundt en halv milliard og resultatmarginen er god. Virksomheten rekrutterer og utvikler høyteknologisk kompetanse både på hovedkontoret i Tromsø og på anlegget i Longyearbyen. De 130 ansatte kommer fra mer enn ti ulike nasjoner.

Internasjonale kunder

KSAT leverer data, informasjon og tjenester fra vær – og jordobservasjonssatellitter til kunder verden over. Den ene kundegruppen er satellitteierne som de hjelper med å hente ned data og laste opp kommandoer, samt kontroll og operasjon av satellittene.

- Vi setter sammen ulike typer informasjon og analyserer de bildene vi får ned og sender informasjonen videre til kunden, som regel innenfor en tidsramme på 20 minutter.

Den andre kundegruppen er de som trenger informasjonen som satellittene henter ned.

Satellittene monitorerer store havområder over hele verden blant annet for å detektere oljesøl, og denne informasjonen er viktig for oljeselskaper og forurensningsmyndigheter i en rekke land.

- Vi setter sammen ulike typer informasjon og analyserer de bildene vi får ned og sender informasjonen videre til kunden, som regel innenfor en tidsramme på 20 minutter, sier Landmark. 

Informasjon i det godes tjeneste

- Ingen sivile miljøer har tilgang til mer satellittinformasjon enn oss, men vi bruker bare et par promille av den.

Mulighetsbildet som åpner seg med så mye tilgjengelig informasjon som KSAT sitter på fra hele jordkloden er nesten uendelig. Men i dag blir bare noen promille av denne informasjonen brukt.

- Ingen sivile miljøer har tilgang til mer satellittinformasjon enn oss, men vi bruker bare et par promille av den. Når vi sitter i denne unike situasjonen med alle disse dataene over hva som skjer på jorda, tenk så flott det hadde vært hvis vi kunne bruke noe av denne informasjonen for å bistå verdenssamfunnet ved kriser og humanitære situasjoner. Alle kan bidra med medisiner og vann, men vi kan bidra med informasjon, avslutter Landmark.