Da Nord-Norge skulle bygges opp igjen etter krigen skjedde det en utstrakt boligbygging, og den skjedde raskt. Standarden på det som ble bygd var ofte ganske enkel og mange av boligene var boligblokker, ofte organisert som borettslag eller som utleieboliger i kommunal regi.

– Det er mange år siden vi startet rehabiliteringen av mange av disse bygningene, så vi har rukket å skaffe oss mye erfaringer. Vanligvis har man gjerne tenkt at bygningene bør oppgraderes så tett opptil dagens standard som mulig, men vi ønsker å være litt mer fremoverlent og mer fremtidsrettet. Særlig når det kommer til smarte energiløsninger, klima og miljø, sier Kirstin M. Leiros som er daglig leder i Ofoten Midt-Troms Boligbyggelag (OMTBBL).

Alternative energikilder

En ting er å bytte til moderne vinduer og å etterisolere bygget, men i OMTBBL ønsket de også å se på hvilke muligheter de hadde til å utnytte alternative energikilder.

– Et eksempel er solceller. Mulighetene for å benytte solceller er godt kartlagt sør for Trondheim, men langt dårligere utredet i Nord-Norge, og det er få boligprosjekter i nord som har tatt i bruk solcellepaneler i dag. Derfor ble vi veldig inspirert av et boligprosjekt til LNS Spitsbergen AS i Longyearbyen hvor de hadde begynt å bruke solceller og oppnådd svært gode resultater, sier Leiros.

Det har blitt prøvd ut mange spennende energitiltak på næringsbygg, men generelt har det vært mindre fokus på dette i boligbygg, og aller minst i boligbygg som allerede er oppført.

– Dette dreier seg ikke bare om solceller men også om å dra nytte av andre energikilder og måter å lagre energi på, fortsetter hun.

Samarbeider med universitetsmiljøene og fagmiljøer

Med utgangspunkt i to boligblokker fra slutten av 50-tallet i Narvik, hver med cirka ti leiligheter, ønsker OMTBBL å finne ut hva som kan være mulig for å få til en bedre energieffektivisering. I utredningsfasen av prosjektet har OMTBBL fått tilskudd av ENOVA, og til å hjelpe seg med selve prosjektet har de fått bistand fra Universitetet i Tromsø, campus Narvik og aktører i Longyearbyen:

– Ideen er at studenter på bachelor- og mastergradsnivå ved studier for arktiske fag og arktisk teknikk, sammen med kompetansemiljøer, skal foreslå ulike løsninger som det kan være aktuelt å benytte. De blokkene vi har tilgjengelig har et stort vedlikeholdsbehov hvor vi blant annet må skifte taket. Da er det nærliggende å se på muligheter for å dekke takflatene med solcellepaneler, forklarer Leiros.

Blokkene var opprinnelig utstyrt med vaskekjeller og tørkeloft. I dag står disse arealene nærmest tomme siden alle leilighetene har vaskemaskin på badet.

– Da frigjøres mye ledig areal, og det arealet kan vi utnytte som tekniske rom, og kanskje også til løsninger for energilagring. Disse arealene er også gunstige for å etablere gode ventilasjonsløsninger, for all erfaring tilsier at når byggene blir tettere, har de også behov for bedre ventilasjon, sier hun.

Bærekraftige løsninger, også økonomisk

Prosjektet handler ikke utelukkende om å finne de beste og mest innovative løsningene. De aller smarteste løsningene må også ligge innenfor en økonomisk ramme som gjør at husleien til beboerne ikke blir for høy:

– Derfor er det mange ting å ta hensyn til rent praktisk. Et annet, og svært viktig aspekt, er at vi også ønsker å finne frem til løsninger som er spesielt tilpasset de arktiske forholdene vi har nord for Polarsirkelen. Midnattssol, mørketid, vær og temperaturer er typiske faktorer som det må tas hensyn til.

– Frem til neste sommer er vi i en utredningsfase i et bredt faglig nettverk hvor vi har flere masteroppgaver som vi skal følge opp før vi foretar våre valg og konklusjoner. Vi er inne i en veldig spennende og innovativ fase og gleder oss til hva som blir de endelige resultatene, smiler Leiros.