Da Ofotbanen ble bygd i 1902, var det for å frakte malm fra Kiruna til Narviks isfrie havn. Det var først så sent som i 1993 at banen ble benyttet til å frakte annet gods da CargoNet startet med godstrafikk fra Alnabru, gjennom Sverige til Narvik. I dag kommer så mye som 90 prosent av alle dagligvarer som selges nord for Saltfjellet via Ofotbanen. Noe av suksessen til godstogene som går til Narvik er at de har oppnådd den viktige retningsbalansen på togstrekningen. Det betyr at de frakter varer begge veier, for på returen fra nord er det i hovedsak fersk fisk som bidrar til denne retningsbalansen.

Voksesmerter

Åsuynn Lyngedal, prosjektleder, Narvik Havn

- Den store utfordringen er at tognettet på Ofotbanen nesten er sprengt allerede med dagens trafikk, forteller Åsunn Lyngedal som er prosjektleder i Narvik Havn, men som også arbeider for Ofotbanealliansen.

- I tillegg til den store mengden med dagligvarer som transporteres, så øker også behovet for malm på verdensmarkedet. Det gjør at de svenske gruveselskapene planlegger å øke produksjonen fra dagens 19 millioner tonn til 30 millioner tonn årlig. Og når det gjelder fisk som sendes med banen, så har den årlige mengden økt fra 100 000 til 200 000 tonn de fem siste år. Kapasiteten er med andre ord snart sprengt, forteller hun.

Situasjonen er såpass prekær at det ikke er kapasitet til å sende flere tog over Ofotbanen slik som den fremstår i dag.

Dobbeltspor ville løst alt

Jernbaneverket i Norge og Trafikverket i Sverige er i gang med utredninger for å avdekke hvilke tiltak som må gjøres for at Ofotbanen skal få den kapasiteten som markedene etterspør. I første omgang etableres det flere krysningsspor på banen, det hjelper litt, men ideelt sett skulle strekningen hatt dobbeltspor.

- Da kunne vi gått fra 18 togpar i døgnet som vi har i dag til bortimot 150. Det ville faktisk løst alt, sier Lyngedal.

Sterke krefter arbeider for å øke kapasiteten på banen, men slike store samferdselsprosjekter tar gjerne mye tid.

Narvik Havn

- Mye av grunnen til at det skjer så mye i Narvik er nettopp jernbanen, at vi har havn og at vi har E6. Men det er også et paradoks at nesten alle varer som skal videretransporteres nordover går på vei, når nesten alle Nord-norske byer har en havn. I dag kommer det 150 vogntog i døgnet til godsterminalen i Narvik. Tenk hvilke miljø- og samferdselsmessige gevinster vi ville ha oppnådd med å fått en del av denne trafikken over på båt, avslutter Lyngedal.