Av Geir Ove Ystmark, administrerende direktør, Sjømat Norge

Sjømat Norge er landets største næringsorganisasjon for fiskeri- og havbruksnæringen. Samlet står næringen nå for 55 000 årsverk. Om lag halvparten jobber innen havbruk og leverandørindustrien som leverer teknologi og løsninger. Det er store forventninger til havbruk både i Norge og globalt – forutsetningen er at matproduksjonen kan øke uten å øke klima- og miljøavtrykket.

Krevende – men mulig

Noen mener det er enkelt, vi mener det er krevende – men fullt mulig! Derfor har Sjømat Norge satt i gang et større strategiarbeid, «Havbruk 2030», som er forankret i FNs bærekraftsmål som også Norge har sluttet seg til.

Vi vet alle at de store globale utfordringene i stadig større vil grad vil prege hverdagen fremover. Vår visjon er at norsk havbruksnæring skal være en viktig del av løsningen på disse utfordringene.

Ta vare på villaksen

Løsningene som næringen velger må da ikke øke miljøbelastningen, men bidra positivt. Sjømat Norges første bærekraftsmål er å opprettholde artsmangfoldet i naturen, noe som opplagt også inkluderer atlantisk villaks. Vi mener det er mulig å ta vare på villaksen, blant annet ved å hindre resistens, sørge for behandling mot parasitter og bakterier ved myndighetspålagte reguleringer, næringens egne krav til sin produksjon, arealforvaltning og samarbeid mellom lokalitetene. Dette målet må samtidig sees i sammenheng med våre andre bærekraftsmål.

Biologi og teknologi

Å drive biologisk produksjon vil til tider alltid være vanskelig fordi naturen byr på store svingninger. Oppdretterne må forholde seg til vær og vind, sykdom, temperatur, oksygennivå, alger og parasitter i sjøen. Vi ser at mange trekker en slutning om at «vi må skille ytre og indre miljø» - med andre ord at havbruk må inn i lukkede systemer. Det virker jo så åpenbart og så enkelt å putte fisken i en tank?

Saken er at enkle løsninger - som lukkede anlegg – ikke nødvendigvis gjør næringen mer bærekraftig. Ut fra det vi vet i dag, har lukkede anlegg egne utfordringer, som energiforbruk og sykdomspress. Å øke energibehovet i næringen vil også øke det samlede klima- og miljøfotavtrykket. Nettopp derfor er det avgjørende å vurdere bærekraften i et større og helhetlig perspektiv før man velger nye teknologiske løsninger.

Stor innovasjonskraft

Teknologiutvikling er ett av flere områder der arbeidet må fortsette. Historien har vist at innovasjonskraften i næringen er stor. I fremtiden kommer vi til å se løsninger som ingen har tenkt på ennå. Vi må også passe på at vi ikke skulser bort de mange fordelene som den norske havbruksnæringen har – inkludert tilgangen på «gratis» energi i form av en kyststrøm og gode forhold i kyst- og fjordområdene.

Når UNEP-sjef Erik Solheim inviterer den norske næringen til samarbeid, er det fordi han vet at akvakultur er et felt der vi er verdensledende. Havbruk kan bli Norges viktigste bidrag til at FN når sine bærekraftsmål.

Vår ledende kunnskap og teknologi vil være en viktig og konkret støtte til å øke produksjonen av klimavennlig og sunn mat også i andre land. Norge har dessuten noen av verdens mest produktive kystområder, og det vil være samfunnsmessig klokt å bruke disse naturgitte vilkårene for å produsere mer mat på en bærekraftig måte.

Vår oppgave nå er å samle kreftene om å finne løsninger som gjør at vi som næring både gjør de riktige tingene - og gjør tingene riktig. Den som ønsker å lese mer om hvordan vi ønsker å skjerpe miljøambisjonene kan laste ned visjonsdokumentet «Havbruk 2030» på www.sjomatnorge.no.