– Vi ville ha kompetanse og kontroll fra farm til tarm, sier hun, når hun presenterer gården sin og det de driver med.

Urgammelt kulturlandskap

Rølia Gård er en gammel trøndergård som ligger i bygda Henning, noen få kilometer sørøst for Steinkjer.

– Det er spor etter jordbruk her helt tilbake til år 500. I alle år siden ble det drevet økologisk drift her, før det moderne jordbruket med sine metoder gjorde sitt inntog på 1950-tallet.

- Hva var bakgrunnen for at dere la om til økologisk drift?

– Omtrent ved årtusenskiftet kom en nabo som drev med økologisk melk, og spurte om samarbeid. Han trengte gress, noe også vi hadde godt av, så foreldrene mine begynte omlegginga. Første areal var omlagt i 2002 og i 2007 var all innmarka Debio-godkjent.

Omsorg for forbrukeren

Da Cecilie tok over gården i 2013 var økodrifta etablert med moderne kornsorter, men i og med at de ikke hadde husdyr, hadde de liten tilgang på husdyrgjødsel. Det fikk de til å tenke. Hva slags produksjon egnet seg agronomisk? Og hva passet deres perspektiv?

– Det største ønske vi hadde var å produsere et helsefremmende produkt hvor vi selv kunne få definere hva som var kvalitet ut fra et helseperspektiv, og ikke ut fra bakeindustriens perspektiver, forklarer hun.

Med over 20-års erfaring fra sykehus, hvor av tolv av dem på gastro-medisinsk avdeling på St. Olavs hospital, ble ikke valget vanskelig da de skjønte hvilke kvaliteter det fantes i gamle kornsorter.

– Agronomisk sett passet de oss godt da de er lite næringskrevende og har god ugresskonkurranse. I tillegg har de eksepsjonelle smaks-, nærings- og helsekvaliteter. Også har jeg sett en eksplosiv vekst i utredninger på gastro-poliklinikker for matintoleranser, fordøyelsesbesvær, glutenintoleranser og irritabel tarm. Mange har sluttet å spise brød fordi de ikke tåler det lenger, og det er forundringsverdig.

Utfordringer og fordeler

- Byr økologisk drift også på noen utfordringer?

Den største utfordringen er å se langtidsperspektivet. Det tar tid å bygge jordstruktur, forebygge ugressproblematikk, forbedre mikrolivet i jorda og se effekten av et aktivt vekstskifte. Ettersom at vi ikke har husdyr, er tilgang på gjødsel også en utfordring for oss. I tillegg er det begrenset utvalg og tilgang på økologisk såvare; både når deg gjelder grasfrø og korn.

- Er det noe ved din økologiske drift du tenker at konvensjonelle bønder ville hatt god nytte av?

– Først og fremst det å arbeide skikkelig med den levende matjorda, og det å tenke kvalitetsprodukter. Jeg tror også at økologiske bønder fokuserer mer på å sette seg selv i en sammenheng. Det er viktigere enn noen gang å se produksjonen sin som en del av en helhet i stedet for å se seg selv som en bit i en produksjonslinje. Som sykepleier er jeg vant til etisk refleksjon rundt det jeg holder på med, og kanskje burde alle vi bønder også bli flinkere til å reflektere rundt dette; hvor kommer innsatsmidlene fra? Er det noe jeg ønsker å stå for? Hva skjer med råvaren min etter at den er levert? Hvordan påvirker dette forbrukeren? Og så videre, avslutter Cecilie.