I 2014 kom en lenge imøtesett melding. Da annonserte staten at den sponser det nye hurtigrutemuseet med 40 millioner. Blant dem som jublet var Ove Jørgen Pedersen, som er Hadsel kommunes prosjektleder for nytt vernebygg for MS Finnmarken.

– Dette betyr mye for Hadsel kommune og regionene Vesterålen og Lofoten. Byggets størrelse vil gjøre det til et markant blikkfang i Stokmarknes sentrum, like ved hurtigrutekaia på Nordnes. Den store glassfasaden mot sjøen vil i mørketida kunne utgjøre et spektakulært skue med spennende lyssetting i bygget.

Mens Hadsel kommune har ansvar for gjennomføring av prosjektet og fullfinansieringen, forutsetter Kulturdepartementet at kommunen gjør en samarbeidsavtale med Museum Nord om ansvar og oppgavefordeling. Denne fordelingsnøkkelen er nesten i havn, sier Pedersen.

– Det er utfordringer med finansieringen av prosjektet, men etter sommerens møter er det håp om at man kan ferdigstille forprosjektet og utarbeide anbudskonkurranse for bygging, slik at ferdigstillelse kan skje i løpet av 2018.

Sentral i kystfarten

Kulturrådet har uttalt at hurtigrutens historie, som del av den norske kystfarten med transport av varer, post og mennesker, er en sentral del av den norske kysthistorien som det er viktig å bevare og formidle.

– Nettopp derfor er det viktig å videreutvikle Hurtigrutemuseet, som ble åpnet i 1993, til et levende samtidsmuseum som best belyser Hurtigrutas betydning for både reisende, lokalsamfunn og for Norge som nasjon.

Til grunn ligger altså en nasjonal erkjennelse om at den norske kyst- og havkulturen i altfor liten grad vært tilgodesett med museumsfasiliteter.

Kystkulturen underbelyst

Eller som Arne Ivar Mikalsen (V) uttalte da det nye museet ble enstemmig vedtatt i kommunestyret: «Går du til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, ser det ut som norsk kultur og historie har opprinnelse i Gudbrandsdalen.» Underforstått: kystkulturen, som mer enn noe annet har formet nordmannen blikk på verden, er underfortalt.
Samme sentiment gjenspeiles i «masterplanen», en overordnet visjon som ble formulert på bestilling av Museum Nord i 2014. Også her settes Hurtigruten, som ble startet opp i 1893, inn i en større fortelling om kystfolkets og i forlengelsen av det: nasjonens historie: «Ved å presentere samspillet mellom landsdelens båthistorie, utviklingen av navigasjon, kartlegging, fyr og merking, kampen for nordnorsk næringsliv, fiskeri, havneutbygging og nye steder og aktiviteter langs kysten, stiger det frem en erkjennelse av hurtigrutens betydning som skyttel som binder veven av mennesker og lokalsamfunn sammen.»

Nasjonalt monument

For oss er historien om Hurtigruten et opplagt materiale å formidle, forklarer Geir Are Johansen, direktør i Museum Nord. Han snakker om sjøveien som «Riksvei 1» – «en forutsetning og bærebjelke for etablering av bosetning og samfunn langs hele norskekysten» – og tar oss med helt tilbake til vikingtiden:
– Allerede den gang seilte den nordnorske høvdingen med varer til Europa. Alt stod og falt på en seilas i løpet av året. Vinterforsyningen måtte berges!  I middelalderen tok kongemakta over og organiserte handelen gjennom Bergen. Jektefarten ble etablert med tørrfisken nordfra. Hurtigruta er siste skuddet på denne stammen og representerer det nasjonale monumentet over vår egen kystkultur.

Han håper prosjektet klarer å knytte trådene enda tettere mellom historien, dagen i dag og fremtiden.

– Dette krever at Hurtigruten ASA også involveres som partner i prosjektet og får sette sitt preg på det.  En særdeles viktig del av vår kulturarv og et fremdeles levende fenomen vil løftes frem i lyset for kommende generasjoner nordmenn, og også for våre tilreisende gjester fra utlandet.  

 

Skaper spektakulært landemerke i nord
 

Gunnar Næss er arkitekt for Link Arkitektur, som tegner ut det nye Hurtigrutemuseet i Stokmarknes.

Næss tror det nye museet vil tiltrekke flere turister til den nord-norske byen. Ambisjonen er at det skal bli et signalbygg som alle forbinder med Stokmarknes.

– Vi tror at det nye museumsbygget, med vernebygget til skipet MS Finnmarken, vil gjøre det samme for Stokmarknes som Operaen har gjort for Oslo. Forhåpentligvis vil det gjøre at Stokmarknes blir bedre kjent, sier han.

Museumsanlegget vil bestå av tre hoveddeler, på totalt 3 500 kvadratmeter. Det gamle hurtigruteskipet MS Finnmarken fra 1956 har vært inspirasjonen til byggets form.

– Deler av anlegget skal bygges rundt skipet, som i dag står på land i Stokmarknes. Veggene rundt MS Finnmarken vil være av glass. Slik blir det maksimalt eksponert ut mot sjøen, og man kan se skipet også fra utsiden, forteller Næss.