Helt tilbake til 1880-årene har det vært gruvedrift i Nord-Norge. Det er særlig malmforekomstene som har vært og er viktige, men også kobber og gull finnes i landsdelen i tillegg til ulike industrimineraler som kalkstein, nikkel, kvarts og dolomitt. I dag er det Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som utmerker seg som de største aktørene i malmbryting. Mineralnæringen er en av de største næringene i Nord-Norge. Den sysselsetter rundt 1600 personer i landsdelen, og sto for halvparten av den nasjonale omsetningen i mineralnæringen med 2,7 milliarder kroner i 2011. Denne virksomheten er viktig, ikke minst på grunn av ringvirkningene den gir til andre næringer.

Positive signaler

– Det var et stort gjennombrudd for næringen at mineralstrategien ble lagt frem i 2013. Den kunne kanskje vært mer forutsigbar, men den gir positive føringer for utviklingen fremover. Det er bra at Norge endelig har fått et slikt strategidokument. Den nye regjeringen la dessuten frem en ny politisk plattform, der mineralindustrien fikk et eget kapittel hvor det fremgår at man vil utvikle næringen, forteller Susanne Nævermo-Sand, som er styreleder i Mineralklynge Nord. Hun peker også på at NHO Nordland i sin tipunktsplan til regjeringen har tatt med en regional mineralstrategi som det første av punktene.

– Med andre ord får vi positive signaler både fra nasjonalt og regionalt hold. Men vi trenger ikke bare positive strategidokumenter, men også handling. Øverst på vår ønskeliste står at næringen får klarsignal til å realisere noen av de gruveprosjektene som allerede står klare til å åpnes, sier Nævermo-Sand.

Mineralklynge Nord

Mineralklyngen består av 30 prosjektdeltakere fra Trondheim i sør til Svalbard i nord. Partnerne består av næringslivet, forsknings- og utdanningsmiljøer samt offentlige utviklingsaktører. Klyngen representerer hele verdikjeden i mineralnæringen.

– Mineralklyngen er til for å skape en konkurransedyktig og verdiskapende mineralnæring basert på de ressursene som finnes i Nord-Norge. De viktigste sakene er å øke verdiskapingen og sysselsettingen i næringen, men vi satser også på kompetanse, miljø og har internasjonal orientering, forklarer Nævermo-Sand.

De viktigste fokusområdene til mineralklyngen er rammevilkår, kompetanse, leverandør, bearbeiding, miljø og selve gruvedriften. Samarbeidet har til nå vart i rundt ett år, og i tillegg til mindre prosjektgruppemøter, møtes deltakerne i mineralklyngen tre til fire ganger årlig. Hensikten er å igangsette samarbeidsprosjekter som på både kort og lang sikt bidrar til å utvikle næringen og gjøre den mer attraktiv.

Rekruttering og miljø

– Dette er en glimrende måte for næringen å utvikle kunnskap og diskutere felles problemstillinger. Ett eksempel er at vi kartlegger det kompetansebehovet som trengs i næringen fremover. Dessuten er miljøspørsmål alltid avgjørende for å få til gode prosjekter. Derfor arbeider vi med spørsmål som deponering, rent driftsvann, rehabilitering etter gruvevirksomhet og grunneiers rettigheter, sier hun.

– Dette er bare noe av det Mineralklynge Nord jobber med. Vi har en rekke prosjekter innenfor de ulike fokusområdene. Klyngeprogrammet har bare eksistert i litt over ett år, men vi ser tydelige effekter for partene som er med, sier Nævermo-Sand til slutt.