I Statsbygg har de arbeidet med miljøutfordringer og hatt miljøstrategier lenge. I desember la de siste hånden på verket på miljøstrategien som gjelder for perioden fra 2015 til 2018.

– Slik vi ser det har bygg og eiendomssektoren over lang tid vært en del av klimaproblemet og står for nærmere 40 prosent av energiforbruket. En tredjedel av klimagassutslippene og en tredjedel av avfallet som produseres kommer dessuten også fra denne sektoren. I det hele tatt er dette en veldig ressurskrevende sektor, så for å nå klimamålene må bygge- og eiendomssektoren gå fra å være et problem til å bli en del av løsningen, forklarer Nikolaisen.

Det forventes at Statsbygg viser vei

I rådgivning og konseptutviklingsoppdrag arbeider Statsbygg med statlige virksomheters etterspørsel og behov for lokaler samt utvikling av statlige eiendommer. Den langsiktige ambisjonen er å bidra til å redusere statens miljøfotavtrykk. Dette vil Statsbygg oppnå gjennom å anbefale miljøvennlig ressursbruk, redusert arealbruk og høye krav til miljøstandard. Dette innebærer blant annet å synliggjøre konsekvenser ved utformingen av bygg og lokalisering for å redusere miljøpåvirkning. Statsbyggs rolle vil være å foreslå miljøtiltak og vise konsekvensene prissette dette overfor kunden. Gjennom dette arbeidet former Statsbygg statens etterspørsel etter byggetjenester i en mer bærekraftig retning.

– Eierne våre, som er regjeringen, forventer at vi går foran både i forhold til å utvikle løsninger og kompetanse, men også med å implementere tiltak. Vi sitter på spisskompetanse innen byggenæringen og er en stor og dominerende aktør både i forbindelse med byggene vi har og prosjektene vi gjennomfører. Derfor ønsker politikerne å bruke oss som et virkemiddel for å få til en klimadugnad i bygg- og eiendomsbransjen.

Den eksisterende bygningsmassen er størst

– De fleste byggene allerede er bygget, og det er i disse byggene vi har mest å hente innen klima og miljø. Nybygg er som jeg nevnte mye enklere, for der kan vi ta hensyn til miljøfaktorene gjennom hele prosessen. I tillegg er det jo også slik at det er den eksisterende bygningsmassen som er størst, sier Nikolaisen.

I 2030 skal Statsbygg levere nullutslippsbygg eller bidra til nullutslippsområder som er tilpasset fremtidige klimaendringer. Byggene vil i større grad være selvforsynte fra fornybar og lokal energiproduksjon, og samtidig ha en energieffektiv bygningskropp. Byggene skal være fleksible og tilrettelagt for at bruken kan endres i løpet av levetiden. Byggene skal bygges uten materialer som medfører skade på miljø og mennesker gjennom livsløpet. Materialer som er gjenbrukbare eller resirkulerbare skal prioriteres. Virksomheten utgjør i økende grad et bidrag til kretsløpsøkonomien, hvor bygg ses på som materialbanker uten å generere avfall som ikke kan utnyttes som en ressurs.

Et annet virkemiddel er mer lokalprodusert og fornybar energi på eiendommen eller i området.

– Men det aller viktigste er å se på arealbruk, for jo færre kvadratmeter en kan klare seg med, og jo bedre man kan utnytte de kvadratmeterne man har, jo mer miljøvennlig er det. For det er de kvadratmeterne som man ikke bygger som er de mest miljøvennlige, avslutter Nikolaisen.