Folk ristet på hodet. Sykkelsporten lå nede med brukket rygg. En finanskrise red verden. Landsdelen i nord hadde søkt om store idrettsarrangementer mange ganger uten å lykkes. Av 130 arrangerte VM og OL i Norge siden krigen, hadde kun ett blitt arrangert i Nord-Norge. Men daglig leder i Arctic Race, Knut-Eirik Dybdahl, og hans medarbeidere valgte å se hvilke fantastiske muligheter som lå der.

Offensive ambisjoner

– Uten sammenlikning forøvrig hadde vi Tour de France i bakhodet. Den måten det rittet engasjerer hele verden de ukene det foregår. Samarbeidet på tvers av landsdeler, næringer og interesseorganisasjoner. Den enorme medieinteressen. Som i Frankrike ville vi bruke sykkelsporten til å markedsføre reise- og næringsliv her i Nord-Norge, og samtidig gjøre brandet Visit Norway tydelig for hele verden. Mediedekning i 180 land fra årets Arctic Race tyder på at vi må ha gjort noe riktig, sier Dybdahl.

Et stort løft i regionen

Rittet har innfridd. Det har blitt en fest der alle impliserte kommuner jobber sammen. Det de for å lykkes. Hele 160 000 tilskuere legger igjen merverdier langs løypa. Selskapet Bedriftskompetanse har i en rapport regnet ut at Arctic Race i fjor ga norsk næringsliv en meromsetning på 81 millioner kroner og beregnet medieoppmerksomhetens verdi til 200 millioner kroner.

Og riks- og kommunepolitikere, reiselivsbransje og næringslivsaktører er villig med på festen. Dette innebærer et løft i forhold til økonomi og samarbeid, ikke minst regional samhandling. Synergieffektene kan bli store over tid.

Uavhengig verdiskaping

– Vi er stolte når vi ser betydningen Arctic Race har for landsdelen. Både for den enkelte og hele landsdelen opplever vi en bølge av entusiasme. Ringvirkningene er eventyrlige, og vi skaper viktige verdier. Fylkeskommunenes bidrag er uvurdelig, de står for 40 prosent av inntektene de årene Arctic Race har eksistert, og det har gjort at vi har kunnet flytte rundt i landsdelen ut fra sportslige kriterier, ikke vært avhengig av at den enkelte kommune må betale for å få en etappe, sier Dybdahl.

I 2013 var Bodø, Lofoten og Vesterålen i fokus. Så kom turen til den nordligste delen og Tromsø, og i år gikk rittet rundt Harstad, Narvik og Senja. Neste år står Helgelandskysten for tur.   

Unikt lokalt engasjement

Det lokale engasjementet er uansett enormt. Den arktiske naturen er selvsagt et pluss, og folk lager unike rammer rundt etappene, enten en tanks kjører om kapp med rytterne eller 400 bunadskledde jenter vifter med stakken på brua mellom Senja og fastlandet.

Arctic Race har også stor drahjelp av programlederne i TV2, som sørger for at rittet er mer enn ett idrettsarrangement, og Dybdahl er glad for at dronning Sonja er rittets høye beskytter. Og for et par uker siden kom et markant bevis på at rittet er liv laga.

Kjærkomment statlig bidrag

– Nyheten om 15 millioner kroner fra Staten gjør at vi i sterkere grad kan konsentrere oss om utvikling i årene som kommer. Vi setter oss selvsagt nye mål hele tiden, og fordi vi er et signalarrangement av stor betydning mener vi det er interessant å tenke samarbeid med Russland om en etappe. Hvor langt er det i det hele tatt mulig å dra arrangementet, sett i relasjon til at vi er i en arktisk del av verden, sier Dybdahl før han avslører drømmen om at en etappe i Arctic Race i nær fremtid kanskje kan arrangeres på Svalbard.