Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet. Foto: Knut Aaserud

Det eksisterer mange myter om Nord-Norge. At det er mye dårlig vær. At mørketida er lang. At revynumrene er mange og på kanten. Alt dette er sant. Nord-Norge er på mange måter ekstremvarianten av Norge; med mye naturkrefter, kulturelt og språklig mangfold, og Finland og Russland som naboer.

Samtidig er det mange andre tidligere oppfatninger av landsdelen vår som ikke lenger er riktige, rett og slett fordi ting har forandret seg.

Befolkningsnedgang er snudd til vekst. Svart hav og fiskerikriser er erstattet med et mangfold av bransjer og bedrifter. Fra å være utkant er nordområdene i sentrum – kanskje ikke i universet - men iallfall som energiprovins, transportåre, forskningslaboratorium og som møteplass for land og næringslivsledere med ambisjoner i nord.

Noen kaller Nord-Norge for vår tids Klondyke. Jeg forstår hvorfor, men det er likevel en feil sammenligning. Veksten i Nord-Norge vil vare lengre. Den må være bærekraftig. Den må både basere seg på verdensledende forskning, og bidra til ny kunnskap. I Klondyke var det trangt om plassen. I Nord-Norge er det plass til mange flere.

Olav Thon er på plass med sine hoteller. Thor Hushovd og sykkelløpet Arctic Race of Norway er i ferd med å etablere seg som et fast, sommerlig innslag med direktesending på et utall tv-kanaler. Tine har lagt all sin kesamproduksjon til Finnmark. Fortsatt er det god plass for mange flere.

Velkommen - til de mange mulighetene og de store opplevelsene!