Skrevet av: Helga Pedersen, Arbeiderpartiet

Drøyt et tiår etter at finnmarkingene bestemte seg for å fortelle om mulighetene i stedet for krisene, og nordområdesatsing ble nasjonal politikk, så begynner resultatene å synes. Det er vekst, optimisme og fortsatt store ubrukte muligheter i nord.

Det neste kapitlet om Nord-Norge vil handle om havet – om olje, gass, havbruk, fiskeri, marin bioprospektering og mer sjøtransport. Det vil også handle om mineralforekomster og den maten og energien som skal produseres på land, for å nevne noe. Det neste kapitlet om Nord-Norge vil være innholdsrikt. Men det aller viktigste i det neste kapitlet om Nord-Norge er ikke kulissene, men menneskene som skaper utvikling, framdrift og forandring.

Naturressursene er viktige, men menneskene er den aller viktigste ressursen. Her kan du gjøre en forskjell enten du er fagarbeider, grunder, kunstner, lærer eller student. Jo, vi blir stadig mer urbane i Nord-Norge også. Men dess lenger nord du kommer, dess mindre er sjansen for å forsvinne som én i mengden. Faglige utfordringer og muligheter står i kø i en del av landet der det går bra.

Mens arbeidsledigheta i Norge øker kraftig, kan vi så langt konstatere at arbeidsmarkedet i mitt eget fylke har utviklet seg vesentlig bedre enn landet for øvrig. NHO har beregnet en sysselsettingsvekst på 1,3 prosent i Finnmark mot 0,7 prosent for landet forøvrig. Hvis NHOs anslag for Finnmark slår til, vil vi i år få en sysselsettingsvekst som er større enn veksten i yrkesbefolkningen. I 2016 er det muligheter for fortsatt økt aktivitet innen både reiseliv, byggevirksomhet, næringsmiddelindustri og eksportrettet industri.

Samtidig som vi skal glede oss over vekst og lav ledighet i Nord-Norge, så må ingen lures til å tro at dette vil fortsette av seg selv, uansett. For at olja skal finnes, så må det letes. Settefiskanlegget og kulturnæringsbedriften er avhengig av tilgang til bredbånd. Den offentlige kapitalen må samarbeide med den private for å skape nye jobber. Løfter om mer penger til forsvaret og økt tilstedeværelse i nord  har liten verdi om budsjettøkningene har evigheten som perspektiv – budsjettene må økes i 2017. Og ikke minst: det behøves et særskilt løft for kunnskap i, om og for nord.

Universitetet i Oslo er 205 år. Universitetet i Tromsø ble åpnet av kong Olav i 1972. I dag har Nord-Norge to universitet som i løpet av en generasjon har utviklet verdensledende forskning på flere områder, og som har utdannet gode fagfolk gjennom mange år.  Det er imponerende. Samtidig skal man ikke undervurdere den jobben som fortsatt må gjøres i en landsdel der mange førtiåringer er de første i familien med høyere utdanning, og der en svært høy andel ungdommer ikke fullfører videregående. Derfor trenger vi nå en storstilt satsing på ungdoms kunnskap, kvalifikasjoner og helse. Dette må være et samarbeid mellom skole og hjem. Mellom ordførere og statsråder.  Og med arbeidsgivere i både det private og det offentlige. Alle må med!

Det er også viktig at nordområdesatsing følges opp med økt forskningsinnsats. Mye av nøkkelen til å koble menneskelige ressurser med naturressursene er å bygge opp gode FoU-miljøer der naturressursene ligger – ikke bare dagens høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner ligger.  Velkommen til å være med!