Skrevet av: Jan-Frode Janson, Konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge

Mens Norge preges av lav oljepris og arbeidsledighetstall vi ikke har sett siden 90-tallet, er situasjonen i Nord-Norge annerledes: Aldri har vi hatt høyere eksporttall, aldri har vi hatt lavere arbeidsledighet. Også Nord-Norge vil preges av skiftende konjunkturer. Men en forholdsvis lav eksponering mot olje- og gassindustrien og naturgitte fortrinn innenfor vekstsektorer, gjør at landsdelen har et potensial til å bli en motor for nasjonal omstilling. Skal potensialet forløses kreves beslutninger og prioriteringer, både nasjonalt og regionalt.

Nord-Norge som netto leverandør

Der Norge før måtte bistå et Nord-Norge som ofte stod med lua i hånda, er situasjonen nå motsatt: Nord-Norge er en netto leverandør til AS Norge. Og bidraget fra nord kan bli enda større dersom regjering og storting erkjenner det potensialet vi har i Nord-Norge med handling, og ikke bare med ord. Da tenker jeg spesielt i form av investeringer i nødvendig infrastruktur. Matproduksjon fra hav og havbruk er et godt eksempel. Det sies at ingen har det mer travelt enn en død laks, og det er et beskrivende bilde. Vi har arealer til å øke matproduksjonen i havet vesentlig, men vi har ikke infrastruktur som gjør det mulig å transportere denne til verden raskt nok. Og verden etterspør ren, norsk mat.

Et annet eksempel er reiseliv. Pågangen for å besøke landsdelen vår er ikke lenger bare stor – den er enorm. Om vinteren for å se nordlyset, om sommeren for å se midnattssola. Og hele året for å oppleve uberørt arktisk natur. Potensialet er enormt, men det kreves også vilje, og investeringer for å kunne ta det helt ut.

Sikre egen utvikling

Det er mye vi kan gjøre også på egen kjøl. Et sentralt tema her er samarbeid. I nord har ikke samarbeid alltid vært enkelt. Her ser vi nå en utvikling i riktig retning, men vi har fortsatt mye å gå på.

Den pågående diskusjonen omkring kommunesammenslåing og fylkessammenslåing er en indikator på den sterke identitets – og tilhørighetsånden som råder i nord. Viljen til sammenslåing er ikke utpreget sterk. På mange områder er denne formen for integritet bra, men den må ikke bli en motkraft. Å konkurrere når man må, men samarbeide når man kan er en god grunnregel som vi alle bør jobbe etter. Gjør vi det vil vi ha større påvirkning på egen utvikling. Vi er ikke mange i nord, og sammen er vi langt sterkere enn hver for oss. Vi må huske at de virkelig store markedene er utenfor våre egne regionale grenser.

Et Nord-Norge i verdensklasse

Jeg har lenge snakket om et Nord-Norge i verdensklasse. Som det eneste alternativet. Vi må levere enestående mat, enestående opplevelser, enestående service, og i det hele tatt enestående produkter – for å bli foretrukket. Gjør ikke vi det er det noen andre som kommer til å gjøre det. Da kan vi ende opp med å tape et marked vi har alle forutsetninger for å vinne.

Jeg kommer til å fortsette å snakke om Nord-Norge i verdensklasse helt til det er en selvfølge for alle. Gjennom å realisere det nordnorske potensialet, og levere i verdensklasse vil Nord-Norge kunne bli for Norge det Norge har vært for Nord-Norge. Ingenting ville gledet meg mer.