Vi snakker om Ofotbanen, som er navnet på den norske delen av jernbanestrekningen fra Kiruna til Narvik.

Ofotbanen ble opprinnelig bygget for å sikre en helårlig transport av jernmalm fra de svenske gruvene i Nord-Sverige. Problemet i Nord-Sverige er nemlig at Østersjøen fryser mange måneder i året, og da stoppet også eksporten av jernmalm.

Ofotbanen, med isfri havn i Narvik, ble løsningen. Banen har vært i kontinuerlig drift siden den sto ferdig i 1902, men i dag fungerer den ikke bare som ferdselsåre for malmtogene. Det skipes i dag også malm ut over Luleå, også om vinteren. På den tiden banen ble åpnet var isen er langt større problem i Luleå.

Dagligvarer til Nord-Norge - fisk tilbake

- De sendte nok litt sild og annen fisk fra Narvik til Finnland og Russland med banen i mellomkrigstiden, men det var først i 1993 at det virkelig ble oppsving på varetransporten på Ofotbanen, forteller Thor Brækkan som er områdedirektør for Jernbaneverket, område Nord.

Da startet nemlig Artic Rail Express opp, et samarbeid mellom NSB og Svenska Järnvägar. Togene gikk fra Alnabru, gjennom Sverige via Kiruna og over Ofotbanen til Narvik og har blitt den vanligste måten å sende dagligvarer til Nord-Norge på:

- Åtte av ti plastposer med dagligvarer som selges nord for Tysfjorden har kommet med tog over Ofotbanen. De to selskapene som trafikkerer strekningen fra Oslo til Narvik har totalt 17 tog i uka i hver retning, forteller områdedirektøren.

- På returen frakter togene oppdrettsfisk og en god del hvitfisk, tidligere fraktet vi nesten ikke fisk, men etter år 2000 har dette økt voldsomt, fortsetter han. I dag fraktes det cirka 200 000 tonn fisk i året.

Kapasitetsutfordringer

I tillegg til de 17 togene som frakter gods tur/retur Narvik hver uke, har malmtogene til gruveselskapet LKAB ti turer hvert døgn.  

- Gruveselskapet Northland Resources fraktet også jernmalm til Narvik et par år før de gikk konkurs høsten 2014. Det gjør at vi har tilstrekkelig kapasitet for dagens trafikk, men LKAB skal øke sin transport i løpet av de nærmeste årene og den ordinære godstrafikken er også forventet å øke framover. Det er derfor fortsatt behov for å øke kapasiteten på banen.  

 - I inneværende Nasjonal Transportplan har vi lagt opp til å forlenge tre krysningsspor. De vi hadde var på 500 meter, mens togene er inntil 750 meter lange. Nå er fire av fem krysningsspor forlenget slik at de kan ta de lengste togene. Deretter gjenstår forlengelse av Narvik stasjon og etablering av et helt nytt krysningsspor. Dette er tiltak som vil øke kapasiteten på banen, sier Brækkan.

På svensk side har de forlenget tolv krysningsspor. Når alle tiltakene er ferdig vil Ofotbanen ha en kapasitet på 26 tog i hver retning hvert døgn. I dag er det cirka 18 tog som trafikkerer banen hvert døgn.

Dobbeltspor

Dobbeltspor er utredet på både norsk og svensk side, og det er enighet om at det er viktigst å bygge ut 86 kilometer dobbeltspor på svensk side først.

- Svenskene er i oppstartsfasen med planarbeidet på de første fire til fem mil. Første dobbeltsporparsell på Ofotbanen blir en grensekryssende tunnel. Vi snakker langt frem og vil nok ikke ha denne klar før mot slutten av 2020-tallet, hvis finansiering kommer på plass. Dette vil også avhenge av veksten, men hvis vi skal ta unna for veksten både i malmproduksjonen og i sjømatnæringen og kanskje også ha et bedre passasjertilbud til cruiseturister som vil ta banen, så må vi være i forkant og planlegge for fremtiden, sier Brækkan.

Ofotbanen:

  • Ofotbanen som er navnet på den norske delen av jernbanestrekningen fra Kiruna til Narvik.
  • Banen, som åpnet i 1902, ble opprinnelig bygget for å sikre en helårlig transport av jernmalm fra de svenske  gruvene i Nord-Sverige til den alltid isfrie utskipningshavna i Narvik.
  • I 1993 startet man å frakte gods fra Østlandet på Ofotbanen, og i dag har 8 av 10 poser med dagligvarer blitt fraktet med banen.
  • Etter år 2000 har også transport av oppdrettsfisk og hvitfisk blitt viktig gods som sendes på togets retur sørover.
  • Allerede i dag har Ofotbanen for liten kapasitet. Samtidig ventes både godsmengden av både fisk og malm å øke. Derfor bygges det på kort sikt ut lengre kryssingsspor på banen. Om få år vil banen ha behov for dobbeltspor. Det pågår et planarbeid med sikte på å finne trase for dette, samt å velge strategi for gradvis kapasitetsøkning også i tiden fram til et dobbeltspor kan stå ferdig.