Av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Autonome kjøretøyer, elektrifisering, samvirkende systemer og nye tjenesteløsninger kommer til å påvirke oss. Samvirkende systemer er i stor grad avhengig av "Tingenes internett". Mange kjenner best det engelske uttrykket Internet of Things, eller forkortelsen IoT.  Uten IoT – ingen samvirkende systemer.

For at industri og næringsliv skal ta denne teknologien i bruk, er det nødvendig med en sikker infrastruktur i bunn, nærmere bestemt kommunikasjonsnett med god dekning og IT-løsninger som ivaretar informasjonssikkerhet og personvern. Den digitale infrastrukturen i Norge er av god kvalitet og danner et godt utgangspunkt for å modernisere transportsektoren. Mobilnettene kommer stadig med ny funksjonalitet som retter seg spesifikt mot IoT-markedet. Dette gjelder både dagens 4G-nett og i neste generasjons mobilnett - 5G.

Nettverk av ulike "ting"

IoT kan beskrives som et nettverk av ulike "ting", som via internett er koplet sammen og utveksler data. Sensorer kan utgjøre et slikt nettverk. Liknende nettverk finner vi eksempelvis i systemer for lagerstyring og sanntidsinformasjon om busser. Det spesielle nå er at omfanget øker, i tillegg til at nettverkene ikke bare omfatter hele forsendelser, men hver enkelt enhet. Enheten kan både motta og sende data. To viktige grunner til disse endringene er prisfall på sensorer og annet utstyr, og økt overføringskapasitet. Noen har anslått at 200 milliarder enheter kan bli koplet sammen i nær fremtid. Det gir noe sånt som 25 sensorer for hvert menneske på jorden.

Dette gir store perspektiver på hvordan transportsystemet kan utvikles. La oss ta godstransport som et eksempel. Som kjøper kan du følge din bokhylle kontinuerlig fra leverandør og hele veien hjem til deg, ikke bare ved ulike sjekkpunkter slik som i dag. I tillegg til at varen kan følges, vil den også gi fra seg data om temperatur, fart og måten den håndteres på. Et annet eksempel er busser og drosjer som omdirigeres til områder der det er sannsynlig at etterspørselen er størst. Det sier seg selv at dette kan gi en mer effektiv utnytting av både samfunnets ressurser og transportsystemet i seg selv.

Bare fantasien setter grenser

Midt oppe i alt dette er det viktig ikke å fortape seg i teknologien og alt det teknologien kan gjøre. Teknologien i seg selv er ikke spesielt utfordrende eller spesielt vanskelig. Som kjent er det bare fantasien som setter grenser. Og det er da det begynner å bli interessant. Det er først når all denne informasjonen struktureres, systematiseres og brukes på en fruktbar måte at IoT er nyttig og verdifullt. For å lykkes trenger vi flinke mennesker. Og mange mennesker. IoT og annen teknologi blir det vi gjør det til. Vi kan gjøre det til et viktig redskap for både mer effektive og mer klimavennlige transportløsninger. Derfor er regjeringen ivrig etter å stimulere til nye løsninger. La meg nevne noen aktuelle tiltak:

  • Ny lov om utprøving av autonome kjøretøy har trådt i kraft.
  • Etableringen av selskapet Entur, som har som mål å tilby reiseplanlegging og billettløsninger for hele landet.
  • Økonomisk støtte til forskning og pilotprosjekter – blant annet gjennom midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
  • Konkurransen "Smartere transport i Norge", som ble lansert høsten 2017. Totalt 100 millioner kroner skal fordeles på en til tre vinnere i 2018.
  • Støtte til utbygging av digital infrastruktur.

Som sagt er det altså ingen som nå helt vet hvordan eller hvor raskt endringene i transportsystemet vil skje. Heller ikke en samferdselsminister vet det, men nettopp derfor er transportområdet så spennende. Og det er også derfor vi trenger all den hjelp og all den kompetanse vi kan få – for å lage et annerledes, men bedre transportsystem.

En ting er nemlig helt sikkert: Fremtiden er ikke hva den en gang var!