Gamle Jordal Amfi ble bygget til OL i Oslo i 1952, og holdt ikke lenger tilfredsstillende standard for dagens bruk. Derfor er hallen revet, og det er under oppføring en ny ishall som skal være et tilbud både for elite- og breddeidretten. Bruksarealet i hallen blir på rundt 11500 kvadratmeter og vil gi plass til cirka 5500 publikummere. Bygget planlegges slik at det skal bruke minst mulig energi:

– Mange av de anleggene Kultur- og idrettsbygg har ansvar for, som for eksempel bad og ishaller, er svært energikrevende. Både i eksisterende bygg og i nybygg er vi veldig opptatt av å finne løsninger for å redusere energibruken og finne fram til miljøvennlige energikilder, sier Eli Grimsby, direktør for Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune.

De har samarbeidet med Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU for å finne og utvikle de aller beste energiløsningene på Jordal:

– SIAT er eksperter både på is og på energi og har bygd opp sin kompetanse helt siden OL på Lillehammer. Da vi startet planleggingen av det nye Jordal Amfi, la vi vekt på å finne gode løsninger for prosessanlegget. Dette var avgjørende for å finne gode måter å redusere energibruken i bygget på, fortsetter hun.

Energien fra isproduksjon blir til varme

Det kreves ganske mye energi for å produsere is som er god nok. Vannet må nemlig varmes opp til 60 grader før det fryses ned. I denne varme- og innfrysningsprosessen fjernes det oksygen fra vannet og det må til for å få skøyteisen hardere.

– Noe av den varmen som produseres i denne prosessen bruker vi til å varme opp kontorer og andre rom i bygget. Vi etablerer også energibrønner som gjør at vi kan pumpe opp varme som vi bruker i den kaldeste årstiden. Hallen er designet på en slik måte at det ikke er nødvendig å varme opp hele hallen når den ikke er full av publikummere. Det er etablert ulike soner i bygget slik at det for eksempel kan være forskjellig temperatur der hvor publikum er i forhold til nede på selve banen, forklarer Grimsby.

Grønne tak og solceller

Solceller er et annet viktig energitiltak, og takene vil få en kombinasjon av sedumplanter og solcelleanlegg:

– Denne løsningen gir flere positive effekter. For det første produserer solcellepanelene noe av den strømmen vi trenger for å drifte bygget. Men det grønne taket sørger også for at vannet fordrøyes, noe som er spesielt viktig i tidene vi går inn i hvor regnskyllene gjerne blir mye kraftigere i korte perioder. Da bidrar dette taket til at vannet bruker lenger tid før det når avløpsrørene og er med på å redusere faren for flom i området. Et grønt tak er i tillegg bra for miljøet ved at det tar opp CO2, det isolerer bygget og bidrar til et biologisk mangfold siden det også fungerer som et habitat for humler og bier, forteller hun.

Fossilfri byggeplass

– Jordal Amfi blir et miljøbygg, derfor vil vi også at selve byggingen skal være så miljøvennlig som mulig, og vi har satt krav til at byggeplassen skal være fossilfri. Faktisk merker man at luften er mye renere enn på en ordinær byggeplass, for her er det ingen dieselaggregater eller andre fossile utslippskilder. Alt utstyr som brukes er enten elektrifisert eller går på biogass. Alt i alt er dette et veldig spennende miljøprosjekt, og vi gleder oss til det står ferdig i 2019, avslutter Grimsby.