– I Østfold har vi en veldig stolt fotballhistorie med klubber som Sarpsborg Fotballklubb, Sparta og Fredrikstad. Etter å ha hatt nærmere 50 gode år, fikk vi 10 år med krangling fra slutten av 1990-tallet, sier Cato Haug som er styreformann i Sarpsborg 08.

Navnet som klubben har i dag, kom på plass som følge av det fellesskapet de klarte å danne for å gi fotballklubben et nytt liv. Det skjedde i 2008.

– Før dette hadde ulike konstellasjoner og  klubber diskutert hvordan vi igjen kunne få toppfotball til Sarpsborg. Motsetningene var sterke. Vi måtte starte helt på nytt og det var økonomisk veldig krevende. Det ble solgt noen markedsavtaler, publikum til kampene ga noen inntekter i tillegg til sentrale overføringer. Men i starten var det tungt, for kostnader til reise, fotballspillere og lønn til fotballtrenere koster penger, sier han.

Bygde stein på stein

Løsningen ble å bygge stein på stein. Spillerne gikk fra dør til dør for å skaffe penger og personer i styret pantsatte husene sine for å skaffe klubben sikkerhet og nødvendige garantier. Privatpersoner lånte inn penger til klubben og naboklubber bisto også økonomisk .

– Det var en helt spesiell situasjon. Slik jeg ser det er Sarpsborg og Fredrikstad de to aller viktigste fotballbyene i Norge. Fotballinteressen lå latent og folket ville ha toppfotball tilbake til byen. Det var viktig for oss og det var innsatsviljen og dugnadsånden som gjorde at Sarpsborg 08 ble en realitet, sier Haug.

Den 6. november 2009 står slaget om Østfold. Kampen der Sarpsborg møter Fredrikstad på deres hjemmebane og slår dem 2 - 0.

– Dette var lillebror som tok storebror på hjemmebane, og en viktig milepæl for oss. Det førte til at troen på prosjektet økte og samholdet styrket seg. Året etter rykket vi opp til det som den gang het Tippeligaen, sier Haug ettertenksomt.

Omdømme, penger og sportslige resultater

– Vi forsto at det ble helt avgjørende for oss å bygge et godt omdømme og at vi ikke utelukkende var en selvstendig fotballklubb, men at vi sto sammen for Sarpsborg. Derfor ble "sammen for Sarpsborg" slagordet vårt og bidro til at vi fikk litt flere sponsorer og litt mer publikum på kampene, fortsetter han.

I Sarpsborg 08 satte de også økonomi foran de sportslige resultatene. Det handlet om å aldri bruke penger de ikke hadde og å sette tæring etter næring.

– I vår klubb hadde vi bare spillere som hadde jobb eller gikk på skole, mens klubbene rundt oss hadde spillere som var ansatt i klubbene sine på heltid. Vår måte å tenke på, der vi setter omdømmet først, deretter økonomien og de sportslige resultatene som nummer tre, gjennomsyrer alle beslutningene og hele kulturen vår.

Spillersalg satt i system

I 2008 hadde klubben en negativ egenkapital på cirka 6,5 millioner kroner, i dag er den positiv med 11,5 millioner.

– I praksis drev vi på kreditors regning og var i realiteten teknisk konkurs. Nå har vi god likviditet og har hatt resultater på rundt 4,5 millioner de siste årene.  I tillegg til inntekter fra medieavtalen, kamper og markedsavtaler har vi også satset bevisst på salg av spillere og satt dette i system. Det har blitt en helt vesentlig inntektskilde for oss og de siste årene har vi solgt spillere for i gjennomsnitt 10 millioner kroner.

– Den største kostnaden for alle fotballklubber er personalkostnader. En rapport fra Deloitte viser at Sarpsborg 08 tar 1,7 poeng per million vi bruker i personalkostnader, mens klubber som Molde, Rosenborg og Brann bare tar rundt 0,7 poeng per million. Vi ligger med andre ord helt på topp i Norge, og dette viser hvor gode vi har blitt til å forvalte klubbens økonomi og oppnå resultater på en kostnadseffektiv måte, avslutter Haug.