– Helseteknologi vil gi folk mer kontroll over eget liv og helse. Digitalisering og kunstig intelligens er allerede i ferd med å tolke, assistere og foreslå hva som er helsemessig bra for oss, hva vi bør spise eller hva vi trenger av behandling. Dette vil bidra til å flytte makten nærmere individet og gi oss større mulighet til å ta informerte livsvalg, enten vi er helsepersonell eller hvermannsen. Helseteknologi gir bedre folkehelse, som igjen gir mindre behov for behandling, sier Tarje Bjørgum, leder for klima og helse i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Persontilpasset

Det finnes allerede smartklokker som måler blodtrykk og sukkerinnhold. Og det skjer "kvantesprang» i den medisinske utviklingen, der vi kan forvente stadig mer persontilpasset medisin basert på genetiske analyser av den enkeltes biologi som vil muliggjøre langt mer presis behandling av pasienter. Genetiske analyser vil ikke bare gi generelle råd om hva slags medisin eller behandling du trenger, men fordi man i fremtiden vil få et datagrunnlag som er så stort og grundig, kan en også regne med å få nøyaktig informasjon om hva du trenger av for eksempel en type medisin for å forebygge sykdom.

Satsing på helsenæringen

Norge har et godt helsevesen, med gode helseregistre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker som er vesentlige fortrinn for helseforskning og innovasjon.

– Men mange vellykkede pilotprosjekter blir ikke rullet ut i større skala. Det som sparer én kommune for store kostnader, finner ikke veien over grensen til nabokommunen. Et eksempel på det er Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune, som gjennomførte et av landets mest vellykkede pilotprosjekter innen behandling av kols. Samtidig foregår det innovasjon i statlige etater uten at de gode erfaringene kommer andre deler av forvaltningen til gode. Vi trenger også et langt bedre samspill mellom offentlige helsetjenester og næringslivet enn det vi ser i dag, sier han.

Når vi ønsker at folk skal bo lenger hjemme, må vi også tenke nytt. For eksempel har de private tradisjonelle vaktselskapene allerede installert intelligente sensorer i mange boliger der eldre eller syke bor for å hindre tyveri og brann. Nå er veien kort for at vaktselskapene kan tilby andre former for omsorgstjenester.

Ny organisering

– Drevet frem av teknologisk utvikling, stadig knappere offentlige ressurser og nye behov kan vi forvente omfattende endringer i helsetjenesten de neste årene. Det gjelder ikke bare i sykehusene, men vel så mye i kommunal omsorg der mye skal organiseres annerledes. De ulike delene av pasientforløpet vil tilpasses den enkelte bruker. I dette bildet må helsenæringen ses på som en sterkere og mer relevant samarbeidspartner hos offentlige helseaktører og forskningsaktører, sier Bjørgum.