Det er det som er grunnspørsmålet, sier Thor Moen, leder av Smarte Byer og Samfunn.

Frasen falt ut av han da spørsmålet om hvorfor arbeidet de gjør er viktig, ble stilt.

– Dette er faktisk grunnpilaren vår, det er fundamentet vi tukler med - og det er jorda vår vi ødelegger, lød så svaret videre.

Sammen med Ulrika Holmgren leder han, gjennom Smart Innovation Norway, arbeidet med Smarte Byer og Samfunn: En innovasjonsplattform som både forsker, og bygger broer til bærekraftig næringsutvikling.

Innenfor prosjektområdene smart energi, smarte bygninger og hjem, smart vann, smart helse, smart mobilitet og smart tjenesteyting, jobber de operativt i samarbeid med rådmenn i byer og kommuner, og lager prototyper og fullskalaprosjekt, og programporteføljer de kan vise frem. Per nå inneholder porteføljen omkring 60 fullførte eller påbegynte prosjekter.

Ny teknologi og klimautfordringer

– Vi har en klimautfordring som vi må ta tak i nå. Vi kan ikke vente, fordi det skjer ting i verden som med tiden blir irreversible, sier seniorrådgiver i Smarte Byer og Samfunn, Ulrika Holmgren.

Ser vi til våre gode naboer har vi et stykke å gå. Ifølge FNs statistikk over det totale menneskeskapte utslippet av CO2, troner Norge over Skandinavia med nesten 60.000 tonn CO2 i året. Sverige ligger på drøye 44.000 tonn, mens Danmark er nede på 38.000 tonn (tall fra 2013).

– Kostnadene for å reparere det vi gjør som er klimaødeleggende nå, blir høyre i fremtiden. Det er enda en grunn til at vi bør agere. Kommuner har en stor rolle i det grønne skiftet og det er viktig at de får begynt med dette arbeidet, og at næringslivet tar sin del av kaka og utvikler byer og samfunn som er målrettet mot en bærekraftig byutvikling, fortsetter Holmgren.

Smart Innovation Norway er godt i gang, og har gjennomført ulike prosjekter i syv kommuner og havner. Nå har de fått et nytt oppdrag, et fem-års prosjekt med budsjett på 32 millioner kroner. Prosjektet «Digital bærekraft Østfold», innebærer at alle kommunene i regionen skal bli smarte og at digitaliseringskompetansen skal økes.

For å gjøre dette, bruker de en bærekraftmodell som stammer fra Brundtlandkommisjonen.

Modellen går ut på at vi skal jobbe med bærekraft i skjæringspunktene mellom økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Den økonomiske biten handler om å ha et langsiktig og bærekraftig økonomisk perspektiv, den miljømessige delen går på å tilrettelegge for kommende generasjoner, og ikke gjøre noe som er ødeleggende for miljøet, og den sosiale delen går på demokratisamfunnet, menneskelige rettigheter og at innbyggerne skal være deltakende og inkluderende, forteller Holmgren.

Gjennom prosjekter som ligger i skjæringspunktet mellom overnevnte, i tillegg til samarbeid på tvers av faggrenser, jobber smarte byer-teamet for å nå EUs klimamål, skape økonomisk vekst og øke velferden hos befolkningen. Gjennom et såkalt quadruple-helix-tankesett jobber de tett med akademia, offentlig sektor, næringslivet og innbyggerne.

– Kommunen er en kjempestor innkjøper av kommunale tjenester, og det er også de som sitter i førersetet i byutviklingen, og har mye makt. Innbyggerne er de som skal bruke tjenestene og de som må akseptere og like dem. Næringslivet er de som skal utvikle alt dette, med teknologier og nye forretningsmodeller, og gjennom akademia sikres den seneste forskningen som sørger for at vi har kompetanse til å jobbe riktig og langsiktig. Samarbeid er superviktig for å jobbe bedre og mer effektivt. Ingen aktør kan bygge en smartby alene, utdyper Holmgren.


Nord-Europas eneste mikrogrid og mikromarked: Energicellen på Hvaler kan leve sitt egne grønne liv, kan kobles fra distribusjonsnettet og leverer
strøm til alle bygg i området. Foto: Fredrik Aspheim


 

Utfordrer politikerne

Politikere og andre samfunnsaktører snakker stadig om at de er i gang med bærekraftig samfunnsutvikling, digitalisering, IoT (tingenes internett) og utvikling av de smarte løsningene som byene krever. Men er det bare snakk? I følge Moen er det mer prat enn handling.

– Det er flere som sier at de er i gang, men det er handling som gjelder. Det hjelper ikke å si at man har begynt å tenke på det, her er det handling som gjelder, og det er det som vil bidra til et mer bærekraftig samfunn og miljø, sier Moen, og utfordrer den norske befolkningen:

– Jeg vil gjerne utfordre innbyggere, norske politikere og samfunnsaktører, fordi det er ganske pinlig at vi er så langt etter våre naboland når det gjelder bærekraftig samfunnsutvikling og satsningen på smarte byer og samfunn. Jeg vil utfordre de til å komme og fysisk se på det vi har gjort, å bli engasjerte og inspirerte.

Blant prosjektene man kan besøke er Nord-Europas eneste mikrogrid og mikromarked på Hvaler. Den selvbalanserende energicellen består av et avfallsmottak som produserer energi gjennom et solcelleanlegg på 12.00 kvadratmeter, med microvind og hvor energien lagres i batterier. Energicellen kan leve sitt egne grønne liv, kan kobles fra distribusjonsnettet og leverer strøm til alle bygg i området.

– Dette er kortreist og bærekraftig energi, og her sparer vi i snitt cirka åtte prosent i forhold til overføringer i distribusjonsnettet, sier Moen.

I Halden kommune fokuserer de på smart helse, og på næringsområdet Grålum i Sarpsborg på smart mobilitet.

Vi har en eldrebølge som er på vei, og under 100 av landets 426 kommuner er i gang med velferdsteknologiske løsninger. Det er synd, for klarer man å utvikle konsepter som gir frihet i eget hjem, kan eldre bo hjemme lenger, og det vil gi trygghet, selvstendighet, mestringsglede og dermed også verdighet, sier han videre.

Først og fremst skal dette handle om hva innbyggere/de eldre selv ønsker. Samtidig vil dette være bra for kommuneøkonomien. I dag koster det en kommune i snitt en million kroner per seng på et eldresenter eller sykehjem per år.

– De eldre som ønsker å bo lenger hjemme med trygghet, selvstendighet, mestringsglede og dermed også verdighet, skal få lov til det. Da vil vi kunne tilby bedre tjenester til innbyggere og bedre kommuneøkonomi. Folk som har bodd hjemme hele livet, ønsker å fortsette med det selv om de blir eldre.

Til gode for enkeltindividet, samfunnet og kloden

Smarte byer som inkluderer IoT, big data, real time data og sensorer som hele tiden samler inn data, vil kunne hjelpe oss å bygge å utvikle mer effektivt og bærekraftig. Blir Sarpsborg kommune rammet av en stor vannlekkasje, vil for eksempel smarte vannmålere kunne informere om hvor lekkasjen er, hvor mange husstander som er berørt og hvor mye vann det gjelder. Videre kan smarte trafikklys omdirigere trafikken, samtidig som vann- og avløpsetaten automatisk blir informert for vurdering av omfang og hvor lang tid det vil ta å reparere. Dernest kan de sende ut meldinger til de berørte som forteller at de er offer for en vannlekkasje, og kommer til å være uten vann så og så lenge.

På denne måten kan data hjelpe oss å kommunisere på tvers av infrastrukturer, og effektivisere arbeid på en mer bærekraftig måte.

– I dag er Oslo en by som er laget for bilene, og ikke for menneskene. Vi ønsker at det skal være omvendt. Vi ønsker et bedre liv for alle, og det må være bærekraftig i så måte at vi ikke ødelegger kloden vi bor på, og maten og vannet vi lever av, avslutter Moen.