Av Daniel Döderlein, CEO i AUKA

PSD2

I 2009 måtte alle EU-stater implementere nytt regelverk for betalingstjenester. Dette var et initiativ for å skape bedre og rimeligere tjenester ved å bryte opp monopol, introdusere nye konsesjonsformer og regulere priser. Direktivet hadde gode intensjoner, men på grunn av nasjonale variasjoner, slapp bankene unna de store omveltningene. Derfor har EU utarbeidet et revidert regelverk, betalingstjenestedirektivet del to, PSD2.

Denne gangen vil ikke EU gjøre samme feil, og regelverket er omfattende, tydelig og grensesprengende. I korthet kan det oppsummeres med at banker må åpne opp kontoene og betalingsmotorene sine, sånn at enhver tredjepart med konsesjon kan hente ut kontoopplysninger og bestille betalinger på dine vegne, gitt ditt samtykke.

Oppetid og kvalitet

Banken kan ikke ta betalt for disse tjenestene og de skal ikke diskriminere aktører over andre eller seg selv, og må tilby oppetid og kvalitet tilsvarende den de tilbyr egne kunder. Regelverket trer i kraft januar 2018. Konsesjoner tildeles av finanstilsynet, men utover at banker, betalingsforetak og e-pengeforetak har disse PSD2-rettigheter tilbys også forenklede konsesjoner for konto-aggregering og betaling. Facebook har konsesjon som e-pengeforetak i Irland og Google i UK. Disse konsesjonene gjelder på tvers av hele EU, herunder Norge.

Først i verden?

PSD2 gjelder i alle EU-stater, hvorfor vil Norge være først? Ser vi tilbake på hvordan Norden har snudd seg rundt og absorbert mobilbetaling vil enhver analytiker identifisere vår region som attraktiv. På tross av allerede gode, digitale finansielle tjenester har vi alle smarttelefon, god dekning, god råd og adopterer nye tjenester raskt.

Men det er ett annet viktig punkt som jeg tror er utslagsgivende. For tilkoblingen til konto under PSD2 må kunder identifiseres. Mens Europa stort sett er analog, og fremvisning av pass ved fysisk oppmøte er normen er vi heldigitale. BankID gjør identifiseringsjobben, sammenkoblingen av din konto med nye tjenester, til en smal sak. Hvis jeg var Facebook og skulle velge marked for å teste nye finansielle tjenester ville jeg ha valgt ett marked hvor forbrukerne ikke bare var beviselig modne, men hvor identifiseringsjobben var enkel. Velkommen til Norge, vi vil trolig bli en lekegrind for morgendagens finansielle tjenester.

Velkommen til i morgen

Morgendagens finansielle tjenester kan altså leveres av enhver aktør som har en av de lavthengende konsesjonene som tilbys på tvers av EU. Hvis du nå spoler tilbake og tenker på Facebook, eller en hvilken som helst av de andre kanalene du bruker mange ganger daglig. Disse kan gi deg en brukeropplevelse på toppen av dine penger som ikke bare er lettere tilgjengelig, du er jo der hele tiden, men som også slår bankens tjenester en høy gang på brukervennlighet, tjenestespekter, sikkerhet og oppetid.

Google har mer enn 500 dedikerte sikkerhetseksperter som drifter verdens største infrastruktur. De betjener mer enn to milliarder brukere hver dag. De utsettes for angrep løpende, og er fremdeles det selskapet som oppdager og tetter flest sikkerhetshull før andre.

Opplevd tillit

Hvis du ser akademisk på saken er de trolig langt bedre skikket til å ta vare på pengene dine enn de fleste andre. Det er altså snakk om opplevd tillit, ikke faktisk sikkerhet når du skal velge hvor du vil ha pengene dine. Med nedetid, tekniske problemer og gjentatte kundehistorier med dårlig utfall, holder det ikke lengre som bank å være stor og gammel.

Jeg tror forbrukerne vil snu seg like raskt som når vi valgte Vipps, til neste generasjon av tjenester som gjør livet enklere for oss, selv om avsenderen kan være, og mest sannsynlig er; Facebook, Google eller Apple. Og husk, de faktiske pengene dine vil uansett ligge på den gode gamle kontoen din hos for eksempel DNB, selv om du bruker tjenester fra nykommerne.