– Vi slår ikke bare sammen to fylkeskommuner for å lage én ny. I steden bygger vi en helt ny organisasjon som skal stå godt rustet til å løfte denne landsdelen slik at vi kan se Agder under ett og sette ytterligere fart på den regionale utviklingen, sier Tine Sundtoft som er prosjektleder for sammenslåingen og blir fylkesrådmann i et samlet Agder.

En landsdel med mange kvaliteter

Et sammenslått Agder vil ha cirka 300 000 innbyggere. Viktige offentlige institusjoner er Universitetet i Agder og Sørlandet Sykehus. Agder har også en rekke næringsklynger innen reiselivs- og opplevelsesnæringen, innen offshore og teknologi, innen prosessindustri og innen IKT. I tillegg er man i ferd med å planlegge et blått kompetansesenter som skal se på muligheter knyttet til havet.

– Noe av det aller mest spennende er at vi har et kraftoverskudd tilsvarende syv til åtte terrawattimer som vår region ikke bruker selv. Dette ser vi et stort potensiale i å kunne utnytte til ytterligere verdiskaping innen nye næringer som for eksempel datasentre, men også som et virkemiddel vi kan bruke til å elektrifisere Agder, og på den måten møte klimautfordringene.

Felles regionplan

I Agder har de to søsterfylkene samarbeidet tett i mange år, og målene de har arbeidet mot er nedfelt i Regionplan 2020. Nå er de i gang med å lage Regionplan 2030:

– I dette arbeidet samarbeider vi med flere parter, som næringslivet, kommunene og universitetet, for å sammen komme frem til felles målsetninger for hvor vi ønsker å være i 2030. Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser er et av de tre gjennomgående perspektivene i denne planen. Det andre er klima og miljø, mens det tredje er likestilling, inkludering og mangfold. Hovedoverskriften i dette arbeidet er at vi skal være et lavutslippssamfunn med gode levekår i 2030, forklarer Sundtoft.

Samarbeid er nøkkelen

– Jeg tror at samarbeid er den viktigste suksessfaktoren. Vi setter felles mål og arbeider systematisk for å utvikle Agder videre. Vi står overfor store utfordringer, for eksempel vil vi ha dobbelt så mange 80-åringer i 2040 som det vi har i dag. Da blir det helt nødvendig at vi får ungdommen ut i arbeidslivet. Det er også viktig at vi bygger et samfunn der innbyggerne trives og vil bo. Vi konkurrerer med andre regioner om være attraktive nok til at folk vil bo her og at de unge som studerer ute vil komme tilbake hit. Da må vi både ha urbane tilbud, men samtidig gi folk muligheten til å bo i mer landlige omgivelser. Vi trenger blant annet også gode skoler og spennende arbeidsplasser, så bildet er sammensatt, sier Sundtoft til slutt.