Regnet i forhold til samlet verdiskapning målt ved BNP utgjorde norsk eksport av varer og tjenester i 2013 samlet 39 prosent. Til tross for dette er det en liten andel av sysselsettingen som er direkte engasjert i produksjon av varer og tjenester som eksporteres.

Av en samlet norsk arbeidsstyrke på 2,7 millioner er antagelig under 15 prosent direkte knyttet til aktivitet innen oljeutvinning, industri, fiskeoppdrett, turisme, skipsfart og annen tjenesteproduksjon som finner sine kunder i utlandet. Andelen har også gått ned og det kan være nærliggende å trekke den konklusjon at eksportproduserende næringer blir mindre viktige. Det skal vi likevel være forsiktige med. Effektive handels- og tjenestenæringer er viktig for innbyggerne på samme måte som god skole og undervisning.

Vesten har for liten vekst i eksportrettet virksomhet

Globaliseringen løfter listen, men også mulighetsområdet for eksportnæringen. Konkurransen er hard, og mye produksjon flyttes til Asia og andre lavkostland, som krever omstillinger i de etablerte industrilandene. Den krisen som vi nå ser i Europa er forsterket av at de fleste land legger ned industri som ikke lenger er konkurransedyktig, men ikke klarer å erstatte dette med alternativ produksjon av varer og tjenester, slik at utenriksøkonomisk balanse, investerings- og sysselsettingsvekst gjenopprettes.

Eksportnæringene er globale og effektive, og er på mange måter å sammenligne med sportens eliteserier. Problemet er at mange land mister for mange lag i denne serien. Hva er så situasjonen i Norge? Utbygging og ekspansjon innen en svært lønnsom petroleumsnæring satte oss i en særstilling. Vi har i noen tiår kunnet prioritere økt innenlands standard, og redusert fastlandseksport. Et villet årlig tap av konkurranseevne, for å kunne nyte godt av oljeformuens avkastning, som er blitt innarbeidet i økonomien. Vi visste at det innebærer en risiko å gjøre seg så avhengig av en sektor, og at vi også kommer til et punkt der vi må ta på alvor de samme utfordringene som våre naboland har møtt. Hva skal være vekstmotoren når olje flater ut og faller?

OK lønnsomhet, men svak vekst

De delene av norsk næringsliv som arbeider internasjonalt, har i sum klart seg beundringsverdig godt de siste årene, til tross for økte kostnadskrav. Lønnsomheter er forsvart ved automatisering, utflagging av produksjon og økt produktivitet, men dette har gått ut over volumet. Aktiviteten kan i sum bli for liten også hos oss. Volumet av samlet norsk vareeksport er lavere enn for 14 år siden, mens vareimporten har økt med 65 prosent.  Hva så med tjenester? Disse har økt med 22 prosent siden årtusenskiftet. Eksport av tjenester innen oljevirksomhet trekker opp med 67 prosent vekst.

Det er få grupper som kan vise til sterk vekst. Sterkest vekst finner vi for primærnæringene, der spesielt fiskeoppdrett drar opp eksportvolumet. Norsk industri har økt eksportvolumet med 27 prosent siden 2000, men har nedgang på vel 3 prosent de siste 6 årene. Regjeringens budsjett for 2015 er også et tydelig signal. Alt tyder på at tiden er inne for å heve listen og øke vekstambisjonene, slik at vi igjen kan kjempe effektivt om poengene i den globale eliteserien.