– Digitalisering skjer hele tiden, men mye av det som skjer tenker vi ikke på som digitalisering en gang. Ta for eksempel robotgressklipperne. Før måtte vi bruke menneskelig arbeidskraft for å klippe plenen. Vi trenger ikke det lenger. Vi har mange tilsvarende oppgaver og utfordringer rundt oss som sakte, men sikkert, digitaliseres og gjør at vi sparer tid. Ta for eksempel karttjenestene vi har på smarttelefonene. Før brukte vi tid på å planlegge reiseruter, vi brukte tid på å finne frem og ikke minst brukte vi mye tid på å kjøre feil og spørre om veien. I dag kan vi bare taste inn adressen, så vil en stemme i appen fortelle deg hvordan du skal kjøre. Og stort sett blir det riktig med én gang, sier Torgeir A. Waterhouse som er direktør for internett og nye medier i IKT Norge.

Er nordmenn naive?

I Norge er det en selvfølge at vi låser ytterdøra når vi forlater huset, men det er ikke en like stor selvfølge at vi passordbeskytter mobilen eller datamaskinen:

– Det kan godt hende at dette dreier seg om av vi er litt naive, men kanskje kommer naiviteten av at vi ikke har det grunnlaget som skal til for å forstå at dette er viktig. Dette dreier seg også om hvilke vaner vi har, så det er mange faktorer som spiller inn og som gjør at vi ikke har tilstrekkelig fokus på sikkerhet, forklarer Waterhouse.

– I sommer måtte Per Sandberg gå av som fiskeriminister. En del av bildet i Sandbergsaken var at han hadde tatt med jobbtelefonen sin til Iran. Jeg skal være forsiktig med å tolke Sandbergs vurderinger og valg, men her ligger det et element i at "dette avgjør jeg selv". Det ser ut til at han ikke var flink nok til å skille mellom hva som var råd og hva som var regler. Én ting er hva du gjør med en privat mobil, men fiskeriministerens mobil inngår faktisk som en del av rikets infrastruktur, fortsetter han.

Det handler om å forstå

Å forstå hva slags utstyr vi bruker og hvordan forskjellig utstyr henger sammen er viktig for å ta inn over seg sikkerhetsutfordringene.

– Derfor bør man allerede i barnehagen og gjennom hele utdannelsen arbeide kontinuerlig med tiltak som øker forståelsen for hvordan ting henger sammen. Å lære barna koding er for eksempel en måte som kan bidra positivt til å øke kunnskapen om disse problemstillingene. Dernest må alle fag ha et bevisst forhold til, og forståelse for, hvilke sikkerhetsutfordringer som gjelder for sin egen profesjon. Derfor trengs det kontinuerlige faglige oppdateringer og refleksjoner rundt disse tingene. Oppdateringer som er relevante for de det gjelder, tilføyer Waterhouse.

Hvite, rike menn i 30-åra

Waterhouse påpeker også at det er et tverrsnitt av hele befolkningen som ideelt sett bør være med å forme den digitale utviklingen i samfunnet, men at det stort sett er hvite, rike menn i 30-åra som står for selve utvilingen:

– De er ikke representative for hele samfunnet. Livserfaring, verdensbilde og en bred profesjonskompetanse bør inn i grunnlaget for hvordan vi utvikler samfunnet hvis vi skal lykkes.

– En annen side av dette er også hvordan lovverket vårt er utformet og ikke minst hvordan det håndheves. I mange tilfeller har lovverket tydelige intensjoner, men samtidig må vi også ha en forståelse for hva vi ønsker å oppnå med lover og regler. Derfor er det også nødvendig å se på lovverket i tråd med at den digitale verden utvikler seg og sørge for å tilpasse og tilrettelegge det best mulig. Den digitale utviklingen krever med andre ord at vi handler på mange områder parallelt og rir mange hester samtidig, konkluderer Waterhouse.