For det første er nano egentlig navnet på en størrelse på samme måte som centi, desi og kilo. Nanometer er imidlertid en veldig liten størrelse, faktisk så liten at én meter består av en milliard nanometer. Det er denne størrelsen som ligger til grunn for navnet nanoteknologi:

– Jeg pleier å si at nanoteknologi egentlig er en verktøykasse som består av verktøy fra mange forskjellige vitenskaper som fysikk, kjemi og bioteknikk. Disse verktøyene bruker vi for å manipulere materialer på nanonivå. Da kan vi gi dem de egenskapene vi ønsker at de skal ha på vårt makroskopiske hverdagsnivå, forklarer Maria Strømme som er professor i nanoteknologi ved Universitetet i Uppsala.

I hele menneskehetens historie har vi vært avhengig av de naturgitte egenskapene til materialene. Derfor henter vi ut olje fra havdypet og ulike metaller og mineraler som vi trenger fra gruvene.

– Problemet er imidlertid at vi bruker opp disse ressursene. Det gjelder for eksempel kobolt som vi trenger for å utvikle batterier. Det kommer til å ta slutt en dag. Men med nanoteknologi åpner det seg helt nye muligheter. Med den kan vi nemlig gi andre materialer, som det ikke er mangel på, nye egenskaper som gjør at vi kan bruke dem for eksempel for å lage batterier, fortsetter hun.

Fødselshjelp fra computerindustrien

Nanoteknologi ble til som en direkte følge av verktøyene som computerindustrien hadde utviklet for å lage bitte små transistorer.

– Disse verktøyene, særlig elektronmikroskopet, gjorde at vi kunne forske på helt andre størrelsesnivåer, og slik vokste nanoteknologien frem, sier Strømme.

Legemiddelindustrien har kommet langt innen nanoteknologi og bare innen kreftmedisin finnes det for eksempel minst 18 ulike typer utviklet med denne teknologien

– Karbonfiber som er et lett og veldig sterkt materiale som blant annet brukes i bilindustrien og til å produsere racketer er også utviklet med nanoteknologi. I tillegg brukes nanoteknologi ofte i forbindelse med overflatebehandling, for eksempel for å gjøre ting vannavstøtende, tilføyer hun.

Enormt fremtidspotensiale

Professoren, som selv har gjort flere banebrytende oppfinnelser innen nanoteknologi, innehar mer enn 30 patenter og har mottatt kongens fortjenestemedalje for forskningen sin, sier at fremtidsutsiktene er formidable:

– Ny batteriteknologi som passer i små sensorer i forbindelse med den raske utviklingen innen Internet of Things (IoT). Kreftbehandling på helt nye måter eller klær som kan kjøle oss ned så vi kan spare energikostnader til aircondition er bare noen områder. Det er nesten bare fantasien som setter grenser, avslutter hun.