– Mediebransjen er et godt eksempel på en bransje som har gjennomgått radikale forandringer i løpet av de siste 15 årene, sier Robert Steen som i dag er finansbyråd i Oslo.

Steen har hatt en rekke lederstilinger i det private næringslivet, blant de mest kjente var da han var han med på å bygge opp Schibsteds rubrikkannonsesatsning på nett, Finn.no, rett etter tusenårsskiftet:

– Min oppgave var blant annet å se på mulighetene for å eksportere rubrikkannonser på nett til andre steder i verden siden vi hadde en forretningsmodell rundt dette som ingen hadde sett tidligere. Det ble starten på at Aftenposten, som hadde vært en storbyavis i Oslo, skulle bli en global aktør på det digitale annonsemarkedet. I dag er det dette forretningsområdet i Schibsteds virksomhet som gir aller størst verdiskaping. Vi har sett noe av den samme utviklingen innen mange andre bransjer. Verden står overfor dramatiske forandringer. Da blir utfordringen hvordan vi kan tilpasse oss, sier han.

Nye forretningsmodeller

Norge er et land som adopterer ny teknologi raskt. Dette, kombinert med en generell høy kompetanse, gjør at vi har muligheter til å utvikle helt nye forretningsmodeller fremfor å effektivisere de gamle metodene:

– Ny teknologi gir oss mange muligheter samtidig som den også utfordrer oss til å sette sammen verdikjedene på nye og mer verdifulle måter for de vi er til for. Hvis vi skal gjøre ting på radikalt forskjellige måter enn det vi har gjort til nå, så krever det en stor omstillingsevne, forklarer Steen.

Ledelsesutfordringer

– Vi har nærmest badet i ny teknologi, men ikke vært så flinke til å peke ut en klar retning for hvor vi skal, hvilke visjoner vi har og hvilke mål vi skal arbeide mot, sier han.

Han peker på viktigheten av at vi har ledere som er flinke til å utvikle klare målbilder og visjoner, men som også evner å formidle, forankre og skape entusiasme for målbildene blant dem som arbeider i organisasjonene:

– Mitt inntrykk er at medarbeiderne gjerne blir med på forandringer. De fleste er villige til å omstille seg hvis de blir ledet på riktig måte, men det fordrer at ledelsen skaper en kultur som bidrar til en kontinuerlig forandring, fortsetter han.

– Det er også viktig at vi gir dem som har visjoner plass og tid nok til å utvikle og foredle ideene sine, hvis ikke dreper vi ideene uten å vite om de har livets rett.

Trygghet skapes ved å mestre forandringer

Da Steen vokste opp ville mormoren at han skulle begynne å jobbe på Borregaard, en veletablert hjørnesteinsbedrift utenfor Sarpsborg. Årsaken var at de hadde gode pensjoner, og mormoren mente at dersom han begynte der når han ble 18, så ville han være sikret en trygg fremtid:

– Min mormor mente at trygghet skapes gjennom stabilitet. Det er den kulturen vi kommer fra. Når jeg skal gi datteren min råd som skal trygge fremtiden hennes så vil jeg heller råde henne til å foreta valg som gjør henne i stand til å mestre kontinuerlige forandringer enn å foreslå at hun skal velge en arbeidsgiver hvor hun kan være hele livet. Tiden er inne til bygge en ny kultur. En kultur der vi skaper trygghet ved å mestre forandringer. Men det kommer til å kreve mye. Det første vi spør om når vi treffer noen i dag er: Hva jobber du med og hvor lenge du har gjort det? Tenk om vi om ti år heller åpner med et spørsmål om hva det neste du skal gjøre er for noe? Da har vi kommet langt.

Lære, glemme og låne

Forskere som har studert hvordan Finn.no har utviklet seg har beskrevet måten de arbeidet på med tre ord; lære, glemme og låne:

– Jeg tror de hadde rett og at mange andre også kan lykkes med transformasjon basert på de tre begrepene. For du må lære og forstå hva fremtiden kan bringe av nye muligheter, samtidig må du kunne glemme og legge bak deg det som har vært. I tillegg er det viktig å ta med seg, eller å låne, det som er bra med historien, avslutter Steen.