- Tidligere hadde ofte testene foregått på flatt hav, eller med mindre last enn det som var reelt. Men i dette tilfellet ble det gjennomført en reell test hvor livbåten hadde full vektbelastning før den ble sendt ut i fritt fall. Det som da skjedde var overraskende for veldig mange, det viste seg nemlig at livbåten rett og slett ikke tålte påkjenningene, forteller Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet.

- Den gang ble det avdekket at regelverket var for dårlig. Blant annet var det ikke noe krav til analyser, forteller Jon Tøndevoldshagen, avdelingsleder i Fedem Technology, et selskap som har utarbeidet en egen metodikk for å beregne livbåtenes strukturelle kapasitet.

Enkelt fortalt regner simuleringsmodellen ut vannets strømming rundt objektet, noe som gir en mer korrekt trykkfordeling i strukturanalysen.

Alle livbåter sjekkes

Fedem Technology har et stort prosjekt gående der alle fritt fall-livbåter i Nordsjøen fra leverandøren Harding skal kontrolleres. Et annet selskap gjør tilsvarende arbeid for den andre livbåtleverandøren.

- Det er varslet et nytt regelverk i 2015, det er i utgangspunktet laget for fritt fall-livbåter, så vi opplever litt usikkerhet knyttet til hvordan dette regelverket vil ta hånd om lårelivbåter, sier Tøndevoldshagen.

Spesielle utfordringer

Lårelivbåter benyttes gjerne på oppjekkbare installasjoner hvor høyden fra plattformdekket til havoverflaten kan bli opptil 80 meter. Da blir det for voldsomt å bruke frittfall.

- For det første må mekanikken fungere. De to vinsjene som tar båtene nedover må ha lik hastighet. I tillegg er det fare for kollisjon med plattformen dersom det blåser og man får pendelbevegelse i båten, så det oppstår noen ekstra utfordringer som regelverket for denne livbåttypen må ta høyde for når det kommer, avslutter Tøndevoldshagen.