Transportsektoren står for rundt 1/3 av alle miljøutslipp til luft i Norge, og det er store gevinster å hente på ytterligere utvikling av tekniske løsninger. Den første gassferjen kom som en konsekvens av at oppdragsgiverne etterspurte miljøvennlige alternativer. Neste år settes verdens første helelektriske bilferje i drift på over Sognefjorden. BF "Ampere" kan frakte 360 passasjerer og ta 120 biler. Ferjen hurtiglades mellom hver avgang. Også denne ferjen kommer etter en innovasjonskonkurranse i regi av Statens vegvesen.

En dårligare utgangspunkt

Myndighetene kan altså tilrettelegge for innovasjon og økt bruk av miljøteknologi ved å bruke sin innkjøpsmakt. Like viktig er det at myndighetene innretter avgifter og gebyrer på en måte som premierer miljøvennlige løsninger. I motsetning til landtransporten, betaler skipsfarten selv store deler av kostnadene til nødvendig infrastruktur og offentlige tjenester i form av avgifter til havnene og til Kystverket. Dette gir næringen et dårligere utgangspunkt enn konkurrenter som driver transportvirksomhet på land.  

Dersom man skal nå de politiske målene om økt sjøtransport, er det nødvendig med en gjennomgang av hele avgiftssystemet. En slik gjennomgang må omfatte både havnene og Kystverket. Det er også et paradoks at avgiftssystemet premierer gårsdagens løsninger. Mange av avgiftene som påhviler sjøtransporten beregnes ut fra tonnasjen til fartøyene. Gassdrevne fartøyer har større volum enn konvensjonelle fartøyer, og må dermed betale høyere avgifter.

Fonden har gitt støtte

På noen områder har incentiver i avgiftssystemet bidratt til teknologiutvikling og reduksjon av klimagasser. Den såkalte NOx-avtalen mellom myndighetene og næringslivet innebærer at fondets medlemmer betaler inn til et fond, i stedet for å betale NOx-avgift. Fondsmidlene utbetales så til bedrifter som iverksetter tiltak for å redusere utslipp. Fondet har gitt støtte både til nybygg og ombygging av eldre fartøyer. Denne ordningen har bidratt til at mange rederier har satset på ny teknologi. NOx-fondet er en vesentlig bidragsyter til at Norge skal oppfylle sine internasjonale utslippsforpliktelser.

Ny teknologi skaper nye markeder. Når flere fartøyer bruker og etterspør gass, må det etableres infrastruktur og systemer for distribusjon av denne gassen til brukerne. Myndighetene har derfor en viktig oppgave i å sørge for konkurranse blant gassleverandørene. Så langt er det ikke gjort en god nok jobb på dette området.    

Kunnskap som kan videreforedles

Klimautfordringene kan bare løses dersom næringslivet gjøres til en del av løsningen. Skipsfart kan gjøres enda mer miljøvennlig, uten at man behøver å gå tilbake til seil og årer. Norske rederier og teknologibedrifter har kunnskapene som skal til. Løsninger som først utprøves på norske fjorder, enten de heter "Glutra" eller "Ampere", gir kunnskap som kan videreforedles og bidra til videre vekst i en maritim næring som gir arbeid til over 100.000 mennesker i dette landet.