– Et problem er at standarder og regelverk i utgangspunktet er utviklet for metaller og betong, sier Iver Jensen.

Han er daglig leder i Nasjonalt senter for komposittkompetanse og snakker om bruken av komposittmaterialer i offshorenæringen. Gjennomslaget har foreløpig latt vente på seg.

Kompositt er en samlebetegnelse for blandingsmaterialer der man utnytter de gode egenskapene til hver av bestanddelene. I dagligtale refereres det gjerne til avanserte fiberkompositter. Disse komposittmaterialene får en stadig mer fremtredende rolle som konstruksjonsmateriale.

– De har blant annet høy mekanisk styrke, lav vekt og ruster ikke. Disse egenskapene gjør dem meget anvendelige i offshorekonstruksjoner, sier Jensen.

Utgåtte standarder

I dag består halvparten av et moderne fly av komposittmaterialer, og utviklingen sprer seg til stadig nye sektorer. Innen offshore har imidlertid paradigmeskiftet uteblitt. Det brukes en del kompositter til sekundære strukturelle strukturer, men bruken av kompositter i større applikasjoner har altså latt vente på seg. Hvorfor? Jensen viser til NORSOK-standarden i offshoresektoren og SOLAS-reglementet i maritim sektor.

– Nå er det derfor blitt lettere å benytte kompositter og andre lette materialer i større og tyngre applikasjoner innen offshorenæringen.

– Disse forholder seg til tradisjonelle materialer og kategoriseringer der komposittmaterialer ikke passer inn, forklarer han og fortsetter:

– Det gjør veien til å ta i bruk kompositter på nye og mer krevende områder lang og kostbar, og mange gir ofte opp forsøket. Regelverket og klassifiseringssystemet må derfor endres for å tilpasses nye materialer.

Oppmykning

De siste årene har han imidlertid sett tendenser til oppmykning og bevegelser i denne typen regelverk.

– Nå er det derfor blitt lettere å benytte kompositter og andre lette materialer i større og tyngre applikasjoner innen offshorenæringen. Eksempler på dette kan være å bygge hele boligmoduler, helikopterplattformer, kran og tårnstrukturer og lignende i kompositt.

Vante tankemønstre

Jensen peker også på et annet forhold som kan ha forsinket overgangen.

– Frem til i dag har fokuset på komposittmaterialer og deres fordeler og anvendelsesområder ikke hatt noe stort innslag ved de fleste norske utdanningsinstitusjoner. Dette har preget hele bransjen, sier han.

– De som planlegger og konstruerer plattformer og subsea-strukturer tenker gjerne på de materialene de allerede kjenner best og som de vet å anvende. Slik kommer de ofte ikke på at også kompositter kanskje er en mulighet.

Over vannlinjen

– Hvordan vil du karakterisere utviklingen i dag? Gjøres det fremdeles stadige fremskritt? Eller er teknologien mer «konsolidert»?

– Oppmykningen av regelverket og at det nå er utviklet komposittmaterialer som tilfredsstiller brannkrav på linje med stål og andre metaller, gjør at vi tror at kompositter også vil komme inn på større og mer komplekse strukturer, det være seg på plattformer, subsea eller innen maritim sektor. Spesielt på flytende applikasjoner vil det ofte være store fordeler knyttet til å bygge lettere konstruksjoner over vannlinjen. Det gjør at de ikke blir så topptunge og derfor mer stabile. Dessuten vil de totalt sett bli lettere, noe som betyr mindre utgifter til drivstoff.